KRISTIANSAND: Klatring ble vist på TV under OL i Tokyo i sommer og flere fikk se at klatring er mer en røffe turer opp farlige fjellvegger. Klatring er blitt en idrett og olympisk gren. Vi som har drevet med klatring i fjell og på klipper siden 90-tallet har vært vitne til en voldsom utvikling av klatresporten. Norges Klatreforbund (NKF) kan fortelle om en enorm vekst: Fra 2009 til 2019 har antall medlemmer økt med 132 prosent. Hva skyldes denne store veksten? NKF ser at veksten kommer der det åpnes nye innendørs klatrehaller.
Den første innendørs klatreveggen i Norge var ikke annet enn noen treklosser som ble montert på en murvegg i en gang på en av universitetets bygninger på Blindern i Oslo, en traversvegg satt opp rundt 1980. Det første klatresenteret i Norge ble bygd som en del av behandlingstilbudet til Tyrilistiftelsen i deres lokaler på Tøyen i 1990. Klatrehuset Samsen åpnet også på 90-tallet og har hatt stor betydning for klatrere i Kristiansand. I dag finnes det ikke en eneste by av en viss størrelse i Norge som ikke har en innendørs klatrevegg.
Lav terskel
Hva er det som er så artig med klatring og hvordan kan det bli en folkesport? Klatring er en idrett som appellerer til folk i alle aldersgrupper, og det er ikke unormalt å drive med klatring livet ut når man først har startet, eller å starte med klatring i voksen alder. Etter at innendørsklatringen er blitt så vanlig er også terskelen for å begynne veldig lav.
Tidligere måtte man kjenne noen som drev med klatring i fjellet, bli med dem og tilegne seg kunnskapen. Deretter måtte man skaffe seg en masse krimskrams av sikringsmidler og tau for å kunne ferdes trygt opp stupbratte fjellsider. Nå kan du stille opp på et innendørsanlegg, betale en inngangsbillett, leie et par klatresko og vips! så er du i gang.
Buldring er klatring i lav høyde og i alle vanskelighetsgrader på spesialtilpassede vegger med tjukke matter under som tar imot ved fall. Buldring gir både barn og voksne umiddelbar bevegelsesglede, utfordring og mestring.
Fra dårlig til kjempebra
Kristiansand har inntil nylig vært den byen i Norge med dårligst forhold for inneklatring. Christianssand klatreklubb (CKK) har hatt lange ventelister av barn og unge, og det har vært overfylt på klubbens aktivitetskvelder i Aquarama. Nå har bildet endret seg fullstendig og her sør har vi nå fått et supert tilbud innen inneklatring.
Aquarama har hatt en god liten klatrevegg siden 2013 og Høyt og Lavt har åpnet en kjempefin stor klatrehall på Odderøya. I tillegg har klatreklubbene i Kristiansand endelig åpnet sitt eget buldreanlegg. Det har vært under planlegging siden 2017 og har fått støtte fra Kristiansand kommune – slik at klubbene skal kunne gi et godt tilbud særlig til barn og unge.
Buldreveggen er plassert hos Klatreverket på Grim og til sammen utgjør denne klatrehallen et flott treningstilbud for buldring, ledklatring, styrketrening og yoga. Hele klatrehallen er tilgjengelig for alle, og man trenger ikke være medlem i klatreklubb. Beboere på Grim kan dermed glede seg over å ha fått et supert tilbud i sitt nærområde. Allerede nå kommer folk fra både Arendal og Mandal for å sjekke ut det nye klatresenteret på Grim. Klatreverket ble offisielt åpnet 21. august.
Både gøy og god trening
Kan det blir for mange klatrehaller i en by som Kristiansand? Ja, vi har godt nok tilbud nå – i noen år. Jeg tror at klatring blir den nye folkesporten, og jeg tror vi vil se mange helt nye klatrere som gir seg i kast med vertikale utfordringer. Som ny utøver merker du fort at denne sporten er god trening. Men du merker også at det er gøy. Folk som ikke er motivert for vanlig styrketrening eller løpeturer vil finne at treningen kan gå som en lek. For klatring er jo en lek. Arne Næss uttalte at det ikke var han som hadde begynt med klatring, men de andre som hadde sluttet.
Det er helt naturlig for oss å klatre, vi gjør det fra vi er barn. Klatringen er også svært sosial. Om man buldrer sammen, heier man på hverandre og gir hverandre tips til å klare utfordringen. Hvis man klatrer sammen på høye vegger og bruker tau, vil man oppleve at det å stole på den som sikrer deg er helt avgjørende. Man knytter bokstavelig talt gode vennskap.
Vi som fortsatt surrer rundt på klippene på Sødal eller Storheia har ikke merket noen kø ved foten av klippen. Det betyr at alle de ferske inneklatrerne ikke umiddelbart blir klippeklatrere. Men klatreklubbene vil fortsette å lokke folk med seg ut på ekte stein. Klubben tilbyr kurs slik at flere kan ta steget fra inneklatring til uteklatring. Barnegruppene blir ofte tatt med ut, slik at barna får smaken på å klatre på fjell. Det er her vi kan videreføre arven etter Arne Næss om å ta vare på naturen og utøve sporløs ferdsel.
Inkluderende miljø
Om du aldri kommer deg ut på en klatreklippe, kan du muligens likevel merke den sunne forhistorien som skapte klatresporten – når du besøker et innendørs anlegg. Klatremiljøet er veldig inkluderende, noe som bidrar sterkt til at vi ser mange nye trekkes mot sporten. Folk vil jo gjerne høre til et sted.
Så derfor vil jeg oppfordre deg som ennå ikke har prøvd klatring: prøv da vel! Finn en klatrehall nær deg og sett i gang. Det er fortsatt kult, selv om det har blitt vanlig.