Mandalitten Kjetil Finnes (36, i midten) med beviset på at han igjen er Norges sterkeste mann under 90 kilo. Til venstre Stian Lønnum Thue som ble nummer tre og til høyre Mattis Bjorheim som ble nummer to. Mandalitten Kjetil Finnes (36, i midten) med beviset på at han igjen er Norges sterkeste mann under 90 kilo. Til venstre Stian Lønnum Thue som ble nummer tre og til høyre Mattis Bjorheim som ble nummer to. Foto: Bodymag.no

Vant Norges sterkeste – bytter idrett

Etter å ha blitt Norges sterkeste mann for fjerde år på rad er tiden inne for å prøve seg i en ny idrett.

UTØVERBLOGG: Helt ærlig hadde jeg ikke lyst til å delta i Norges sterkeste i år. I mai fikk jeg påvist en skivebukning i ryggraden, som er en begynnelse på prolaps. Jeg klarte å jobbe meg noenlunde igjennom det, og har nå ingen særlige problemer med det. Om lag en måned etter dette fikk jeg en rift i hamstringen, noe som gjorde at jeg ble satt tilbake og ikke kunne trene så tungt som vi hadde planlagt. I august fikk jeg enda en rift i hamstringen, samt en væskeansamling i toppen da dette området var blitt overbelastet grunnet skadene lenger nede.

Som alle toppidrettsutøvere vet, spiller det mentale veldig inn på hvordan oppkjøring/trening er mot et mesterskap. Jeg fikk gjort det min coach Hans Jørgen Rulffs hadde satt opp til meg, selv om jeg som nevnt ikke var så gira på å konkurrere. Men jeg følte jeg hadde lagt ned så mye tid og energi, samt at jeg ville ikke skuffe meg selv, min familie og alle de som følger meg på sosiale medier.

Klinisk hjelp

Jeg fikk hjelp fra en klinikk i Lillesand og det ordnet seg ganske bra med skaden. Jeg lå likevel langt bak på den tunge treningen og måtte pushe de tunge løftene veldig nærme konkurransen. Men det er som det er, man kan ikke legge skylden på det. Det er sånn som skjer når man driver med ekstremsport. Men jeg merket at jeg var litt redd for at skaden skulle rives opp igjen på stevnet.

Første øvelse var yoke. Vi skulle da bære en ramme på 320 kilo raskest mulig på 15 meter. Jeg fikk andreplass på denne, noe som irriterte meg litt da jeg vet jeg kunne gått mye raskere, og på internasjonale stevner har vært vant til å gå med enda tyngre vekt.

I øvelse nummer to skulle vi først bære en husafelstein på 130 kilo en distanse, løpe tilbake for å plukke opp en 120 kilo tung sandsekk, løpe med denne tilbake og legge den i en slede som vi skulle trekke tilbake. Her merket jeg at melkesyra kom fort. Vanligvis har jeg fullført denne øvelsen mye raskere, da medley er en fine øvelse for meg. Jeg er usikker på plasseringen min på den øvelsen, men jeg endte den første konkurransedagen på delt førsteplass.

Da vi kom til hytta, hadde jeg et voldsomt tankekjør om jeg virkelig kunne klare å dra det i land i år. Men da jeg våknet opp dagen etter, så var hodet mitt på plass. Den tredje øvelsen var stokk over hodet. En veldig god øvelse for meg, som jeg vant med et løft på 120 kilo. Etter det løftet ba jeg stevnecrewet øke til 140 kilo, men ble stoppet av coachen min som mente jeg skulle spare energi til de neste løftene og unngå skade. Jeg le litt irritert der og da, da jeg ville sette standarden for å vise styrken i denne øvelsen. Men litt etterpå var jeg veldig glad for at jeg ble stoppet. Det er ikke alltid at impulskontrollen min er der den skal være.

Øvelse nummer fire var markløft. Mitt første løft var 210 kilo, som gikk veldig lett. Etter dette økte jeg til 240, 280 og 300. 300 gikk også veldig greit. Jeg økte så til 320 kilo for å vinne øvelsen. Jeg fikk stanga opp til knærne, men der stoppet der. Jeg klarte denne vekta to uker før konkurransen, og jeg mistenker at dette var litt for nær stevnet. Så det ble delt poeng med et par andre i denne øvelsen.

I den siste øvelsen skulle vi løpe med et par store IFSA farmers på 120 kilo i hver hånd, løpe tilbake, hente en 120 kilos sekk for så å løpe tilbake og hente en 70 kilos tønne. Her visste jeg at jeg måtte sette inn høygiret for å vinne, da jeg kun ledet med 1,5 poeng på neste mann. Jeg endte som nummer to, og vant dermed sammenlagt med tre poeng. Det var stas å vinne Norges sterkeste for fjerde år på rad, selv om jeg ikke var helt fornøyd med alle øvelsene mine.

Et par dager etter konkurransen tok jeg ultralyd av magemusklene grunnet smerter. Vi mistenkte at det var magebrokk før hjemreise, men det viste seg heldigvis bare å være to magemuskler som hadde revet seg 1.5 centimeter fra hverandre. Noe som gror veldig greit om jeg bare lar være å trene øvelser som krever buktrykk.

Nå skal jeg ta friår fra sporten. Jeg har bestemt meg for at jeg må det, jeg har ikke lyst til å trene mot nok et NM uten at jeg føler jeg presterer 100 prosent. Planen er å starte med en ny sport, og til neste år konkurrere i den. Info om den nye sporten kommer etter hvert, da det er en del ting rundt dette som må ordnes. Hans Jørgen fortsetter som coach for meg på styrkedelen denne sporten trener.

Jeg er ikke ferdig med strongman, da jeg elsker miljøet og folkene i det, samt sporten. Gleden er der bare ikke lenger. Målet er å komme tilbake for å vinne en femte tittel i Norges sterkeste. Da tenker jeg det rekker.

Bildet er gjengitt med tillatelse fra bodymag.no