Per vokste opp på Gimlevang i Kristiansand, og i barne- og ungdomsårene var han opptatt av nesten alle former for idrett. Han gjorde det spesielt godt i orientering, friidrett, fotball og håndball. Han spilte på kretslaget i håndball og var kaptein på guttelaget i fotball. Da han var junior, spilte han mange kamper på A-laget til Start. I årene 1971-1974 studerte han i England, hvor han også fant sin vordende kone Mary.
I sesongen 1973/74 kvalifiserte herrelaget i håndball innen Kristiansand idrettsforening (KIF) seg til det som i dag tilsvarer 1. divisjon. Håndballavdelingens styre besluttet sammen med de unge håndballspillerne på laget å satse på eliteserien. Styret laget en visjon i den sammenheng, og første punkt i tiltaksplanen var å bygge opp en organisasjon. Per kom tilbake til Kristiansand høsten 1974 etter å ha gjort ferdig sin utdannelse som fysioterapeut i England, og han var villig til å være med på satsingen.
Godt samhold
Fra sesongen 1975/76 ble han formann i håndballavdelingen, og dette var han frem til sesongen 1981/82. Sommeren 1975 arrangerte håndballavdelingen 2,5 ukes busstur til en badeby i nærheten av Rijeka i datidens Jugoslavia. Turen inneholdt en ukes treningsleir, og det ble også spilt kamper mot lokale lag. Intensjonen med turen var først og fremst å skape et godt samhold mellom spillerne på laget, og ikke minst å få koner og kjærester til spillerne – som var med på turen – integrert i klubbmiljøet.
Under Pers ledelse ble alt lagt til rette for at nye spillere skulle komme til klubben, og i 1977 ble Erik Augestad hentet til klubben som spillende trener. Dette resulterte i at herrelaget rykket opp til eliteserien våren 1979, og to av lagets spillere ble også tatt ut til landslaget. Samme år ble kapteinen på landslaget Kristen Grislingaas hentet som spillende trener til laget. Alt dette resulterte i at herrelaget ble nr. 2 i eliteserien for sesongen 1979/80. I tillegg gjorde damelaget god innsats i nest øverste divisjon, og juniorlaget for herrer deltok i NM for junior.
Publikumsrekord i Norge
Målet med elitesatsingen for laget ble nådd 21. desember 1980, da laget vant cupmesterskapet foran 5500 elleville mennesker (norsk publikumsrekord) i Gimlehallen med hundrevis av folk utenfor som ikke kom inn i hallen. (Folkene på Mekken laget solide ekstratribuner i hallen, og dette var bra ettersom tribunene var tettpakket av folk.) Laget deltok flere ganger i europacupen, og den største bragden her var da laget spilte uavgjort hjemme mot Leipzig foran 2000 tilskuere i Gimlehallen. Laget holdt seg i eliteserien frem til 1988, og etter noen år i 1. divisjon, så kom laget i 1994 tilbake til eliteserien. I disse årene ble mange av lagets spillere tatt ut på landslaget, og flere av disse ble meget kjente navn, hvor de siste var Preben Vildalen og Steinar Ege.
Per var formann i flere av årene under satsingen, og hvis det ikke hadde vært for hans fantastiske innsats, er det lite som tyder på at byen ville ha opplevd herrehåndball på elitenivå. Det var ikke noe miljø i byen for elitesatsing da dette startet, og Per var god både til å tiltrekke seg gode frivillige hjelpere til klubben og til å skaffe økonomi til å realisere satsingen. De største inntektene kom fra håndballturneringer, sponsing fra næringslivet og virksomheter sammen med friidretten som bingo og drift av campingplasser. Han og hans kone Marys hjem var et samlingssted for spillere og medhjelpere i den tid han ledet håndballavdelingen. Kristen Grislingsaas uttalte under 25-årsjubileet i 2005 for spillere som deltok i cupmesterskapet at hans beste tid som håndballspiller var i KIF.
Ble redningsmann
Per sa fra seg formannsvervet i 1983, men da klubben i 1992 hadde store problemer, kom han tilbake som formann for å redde klubben. I 1995 var klubben tilbake i eliteserien, og han fikk rettet opp økonomien, og dette viser hans stå-på-vilje. Han var totalt 12 år formann for håndballavdelingen. Per har hatt stor aktivitet også utenfor KIF, og det kan nevnes at innen håndballen har han deltatt fem år i styret til Norges håndballforbund, og i tillegg var han i 13 år formann i forbundets Finans- og loddkomité, som skaffet store inntekter årlig. Forbundets årlige skrapelotteri skaffet håndballen flere titalls millioner til klubbene og forbundet. Videre var han tre år formann i Vest-Agder håndballkrets.
Nå holder han på å avslutte sin yrkeskarriére som driver av sitt fysikalske institutt, og fra KIF vil vi takke han for hans utrolige innsats for klubben gjennom mange år. I 2011 i forbindelse med klubbens 90-årsjubileum ble han da også belønnet med æresmedlemskap i klubben. Vi ønsker ham og familien til lykke med dagen.
Hilsen Svein Tønnessen, nåværende KIF-formann og Arvid Dan Kvanes, tidligere KIF-formann