Når høstregnet kommer til Sørlandet, er det ikke alle som er like fornøyde. Da gjelder det å ha en hobby der man gleder seg over mye vann.

Elvepadlere fra den videregående skolen Kvs-Lyngdal er alltid sugne på nye fosser å padle i, og det kan til tider føre til grundig og langvarig surfing på satelittbilder og kart.

John Bollen først og Henrik Gard etter.

Når nye, lovende stryk blir oppdaga, bærer det avsted for å sjekke ut mulighetene. Dette kan gjerne medføre både to og tre timer i bil, og ofte humping på mindre egnede veistrekninger. Ikke alltid blir det en suksess, men noen ganger blir det full klaff.

Sørvest for Evje finnes det nemlig muligheter- Kosåni (kose-elva) og Myglefossen. Her er det faktisk mulig, på rett vannstand, å suse helt ned til Mandalselva, ca åtte km lenger nede. Tidvis friske nedoverbakker, eller sklier, men absolutt mulig.

Dypt i Myglefoss: Andreas Kjøndal.

Akkurat denne dagen var vannstanden dessverre litt i heftigste laget for deler av denne strekninga, man har jo lyst til å komme relativt helskinna hjem til middag.

Allikevel ble det ingen bomtur. Myglefossen viste seg nemlig å inneholde det man ofte ser etter; bratthet og vann. Det skal sies at det måtte en New Zealander til for å stikke hull på nølinga. John Bollen er en av årets miljøarbeidere på Kvs og en dreven padler med mye erfaring. Etter ham fulgte undertegnede, som også fikk vaska seg grundig. Vi traff også på flere flotte partier, fine sklier og juv, og alt pakket inn i nydelige høstfarger.

En smilende Henrik Gard.

Det er moro å være elvepadler i Norge, men det er relativt få av oss. I tillegg demmes mange fine elver opp, og det er trist. Men så lenge det finnes slike elveperler der ute, omkranset av vakker natur, vet vi at eventyret venter på oss.

Av Andreas Kjøndal, lærer ved ekstremsport/friluftsliv, Kvs-Lyngdal