Fra offerrolle til disiplin

Mitt behov for å være og føle meg bra nok har vært til stede hele livet, men har jeg noen gang følt meg bra nok? Og hvis jeg har gjort det, bra nok for hvem? Meg selv? Eller fantasien om hva andre mener og tenker om meg?

Jeg liker ikke å kjenne på ubehag eller vonde følelser. Jeg liker ikke å kjenne på stress eller mas eller noe som påvirke meg på en negativ måte. Jeg liker ikke å være trøtt eller sliten eller føle at jeg ikke strekker til. Så derfor kontrollerte jeg alle disse områdene i livet med inntak av usunn mat og drikke.

Sukker som sutteklut

Sannheten var at jeg hadde mistet kontrollen. Jeg brukte raske karbohydrater og sukker som en sutteklut mot en verden jeg ikke lengre mestret. Konsekvensene av dette kom så sakte krypende over meg at jeg nesten ikke la merke til dem.

Det ble vanskeligere og vanskeligere å puste når jeg måtte ned for å knyte skoene og det begynte å komme merkelige lyder og stønn når jeg skulle sette meg inn i bilen eller komme meg ut av den. Jeg var andpusten etter jeg hadde gått opp eller ned trappen til 2. etasje hjemme. Et kvarter etterpå peste jeg fortsatt.

Selv om varsellampene i hodet hadde skrudd seg på gradvis, lot jeg det hele fare. Jeg skyldte på at jeg hadde en hard jobb, som var så krevende at jeg måtte balansere det hele med nok kalorier for å kunne holde koken de lange dagene.

Jeg jobbet for et entreprenørfirma, som drev med riving og sanering, kjerneboring og betongsaging. Hardt arbeid for harde folk. Jeg startet hver dag med én liter energidrikk og gjerne sjokolade. Dette ga meg en boost til å starte dagen, innbilte jeg meg.

Livet raknet

Siden jeg bor så nærme svenskegrensen, hadde jeg alltid et brett eller to med energidrikk stående. Så det var helt naturlig for meg å ta med meg alt fra to til syv bokser som jeg kunne ha i løpet av dagen på jobben. Dette, blandet med dårlig kosthold og mengder med sjokolade, smågodt, kaker og lefser og alt som kunne booste humør og form, var løsningen min på alt jeg møtte på min vei.

Gradvis formørket livet mitt seg, jeg begynte å føle meg mer og mer mislykket, som kollega, som mann, som far, som partner og generelt som menneske. Etter en del livsendrende hendelser, et samlivsbrudd, et avsluttet arbeidsforhold og annet sto jeg nærmest på bar bakke. Da fant jeg ut at slik kan jeg ikke ha det.

Jeg var sint, irritert, skuffet og selvmedlidende, og pekte stort sett utover på alt og alle andre som hadde gjort at ting var som de var. Jeg evnet fortsatt ikke å se hva den faktiske årsaken til mitt dårlige humør og tunge sinn var.

Vendepunktet

Heldigvis hadde jeg en kompis som hadde pratet lenge om lavkarbo- og ketodiett. Jeg har jo litt tungt for å høre på råd og anbefalinger, så jeg ignorerte ham ganske lenge. Jeg visste om effekten av å slutte med sukker, at jeg lett kunne ta av opp mot 8-10 kilo på en måned bare ved å kutte ut det. Men jeg hadde aldri klart å holde det ved like eller få dette til over lang tid.

Denne gangen gjorde jeg noe annerledes. Jeg lyttet til min venn og fulgte en anbefaling. Jeg lærte noe om meg selv, at det eneste som skal til er å kunne si nei til seg selv.

Høres det lett ut? Det er ikke det, men samtidig er det faktisk det letteste jeg noen gang har gjort.

1. desember 2019, på min bursdag, kuttet jeg ut sukker og raske karbohydrater. Litt dumt å starte med det akkurat da, for da ble det hverken bursdagskake, og julen kan dere jo tenke dere hvordan den ble. Den ble helt fantastisk.

Rask endring

Etter en ukes tid begynte jeg å kjenne effekten av ikke å spise karbo og sukker. Blodsukkeret stabiliserte seg. Humøret jevnet seg ut, irritasjonene forsvant og vekten begynte å stupe. Jeg hadde kommet i gang på treningssenteret, men grunnet covid-restriksjonene stengte det ned i april en gang og har for det meste vært stengt etter det. Men jeg forholdt meg fortsatt til dietten min, en blanding av keto/lavkarbo og fasting

Etter fire måneder hadde jeg tatt av meg 25 kilo. Deretter stabiliserte vekten seg og jeg ble stående lenge på vekten jeg var på da. Dette var bra, for det å gi kroppen tid og ro til å omdanne seg og huden får mulighet til å trekke seg sammen har gitt god effekt for meg. Når jeg igjen skal booste nytt vekttap så kutter jeg meieriprodukter og lettbrus og starter med 22–23 timers faste hver dag, og bare ett måltid om dagen, i en periode. Kun for å starte opp og redusere kroppens fettlager.

Da jeg startet veide jeg 116 kilo, og nå veier jeg 83 kilo. Jeg har tatt av 33 kilo og det har vært superenkelt. Alt i alt har trent ganske lite på treningssenter pga. nedstengningene og jeg har ikke løpt eller syklet eller jogget noe særlig. Men jeg har kommet meg opp og ut, og det har vært det viktigste av alt.

Er aktiv så ofte jeg kan

Jeg ble introdusert for frisbeegolf sensommeren 2020 og dette fjernet mye av motstanden på å komme seg ut og gå tur. Nå er jeg ute i skog og natur og reiser rundt på baner så ofte jeg kan. Og jeg prøver å trene styrke på treningsenteret så ofte jeg får til, selv om det har vært utfordrende å måtte starte opp med trening så mange ganger, grunnet mange gjenåpninger. Å starte opp med tap av styrke og motivasjon er det som har vært tøft i denne perioden. Men det er lettere å gi på det lille ekstra når man ser resultater og kjenner at både kropp og sinn utvikler seg til noe bedre, på grunn av dietten og treningen.

Jeg har kun forholdt meg til denne enkle planen: Sett opp rammene, si nei, aldri juks. Tror du meg ikke? Prøv én måned uten sukker og karbo.