UTØVERBLOGG: I sportens rike finnes det mye ekstremt. Bislett 48-timersløpet, verdens hardeste triatlon Norseman, svømming over den engelske kanal, saueklipping i 24 timer, det 4000 kilometer lange sykkelrittet Transcontinental Race og mye annet.
Nå har to kompiser fra Sørlandet tatt sammenhengende løfting av kettlebell-kula til et nytt nivå.
Kettlebell sport er normalt en konkurranse fra 10 minutter til 60 minutter med løfting. Så har du noen ekstrem-maraton på 2–4 timer. Det hele går ut på å løfte en eller to kuler i en gitt disiplin så mange ganger som mulig, uten å sette ned.
Kulene veier normalt 12–32 kilo innen konkurranse.
Vi har begge testet å løfte to-fire timer i strekk tidligere, noe som er fryktelig, man er knekt og skutt i ei uke etterpå.
Men noe må man jo slite seg gjennom, og en slik mestringsrus er særs vanedannende.
Startet Facebook-gruppe
Da korona traff oss alle ble alt av konkurranser avlyst og et treningsvakuum oppsto. Derfor startet vi to ei Facebook-gruppe kalt F**K corona, hvor vi hver annen uke har lagt ut uhøytidelige utfordringer til alle som er med.
Vi har fått inn mange flotte løftevideoer fra hele verden. Det var inspirerende, og vi bestemte oss for å se om vi kunne klare å løfte 12 timer i strekk. Dato ble satt, og planer lagt. Og opptreningen startet i det små. En slik ekstrem maraton krever mye forberedelse i forkant og man vil måtte bruke en del tid til å restituere kroppen etterpå.
I oppkjøringen løftet vi flere lengre sett på opptil tre time. Vi testet utstyr, hvilke T-skjorter som laget minst mulig brannsår på mage, bryst, overarmer og albuer. Vi testet hvor mye og hvor ofte vi måtte drikke, hva kunne vi spise og slikt.
Denne gang ville vi bare gjøre det uten å reklamere så mye for det. Nå var det kun snakk om å tilfredsstille et eget indre ønske om å gjennomføre noe ekstremt.
Men da dagen kom, kjørte vi en livesending på YouTube med oppfordring til at seere kunne støtte Metalhead against bullying. Dette fordi mobbing er noe vi liker dårlig.
Fikk panikk halvveis
Klokka 08.00 lørdag morgen 12 september startet vi løftingen. Med hver vår 20 kilo tunge kule gikk vi skremt men målbevisst løs vår første time. De internasjonale reglene er at man kan ta fem minutter pause mellom hver time på ekstrem-maraton. Og det benyttet vi oss av.
To-tre timer gikk greit unna, men det var i timene fire-sju at virkeligheten traff oss så det smalt i garasjeveggene. Blemmer, sår, kramper, melkesyre, panikken over at man kun er halvveis fikk kroppen til å ville stoppe. Hvert pust og hvert løft krevde all fokus.
Men her kom gammelmannsstaheten og den mentalt trente styrken inn. Vi kunne bare ikke gi oss nå! Magen ville ha påfyll og vi hev innpå regelmessig med marsipan, tomat, banan, nøtter, sjokolade og masse drikke.
Time åtte-ti var ubeskrivelig tunge og kan ikke gjengis med ord. Her var det kun pur vilje som bar oss gjennom. Vi så på film, og kun deler klarer vi å gjengi.
Ferten av suksess
Midt inni disse timene byttet Arne kule til 16 kilo, da han skjønte at for å nå målet om å løfte 100 tonn så måtte tempoet opp. Andreas fortsatte å trykke jevnt på med sin 20 kilo.
Da den tiende timen var passert, skjedde det noe i topplokket, ante vi slutten? Ville vi klare målet vårt? Ja, det var mulig!
Det må ha vært en urkraft fra vikingrøttene som slo inn. Vi løftet fortere og i de siste 30 minutter var vi plutselig oppe i en sprint. Ti løft, pustet, ti til, minutt for minutt nærmet vi oss. Familie og venner hylte om kapp og da slo klokka 20. Vi tømte resten av lungene i et vikingbrøl som kunne høres over hele Moseidmoen. Vi klarte det!
Enorm mestringsfølelse
Vi klarte noe som ingen har gjort før og som sikkert ikke så mange vil gjøre heller. Vi som er to helt vanlige halvgamle arbeidende menn med pappakropper. I en garasje, uten noe fancy utstyr, uten trener, uten juks, ikke noe kosttilskudd, kun vilje og en indre driv om å sette seg egne mål og å gjøre det!
Vi klarte begge våre mål: 12 timer, over 100 tonn og over 5000 løft.
Andreas: 116 tonn, 5820 løft
Arne: 104 tonn, 5623 løft.