I ett år planla vi en tur gjennom USA, fra Mexico til Canada. Den skulle vise seg og bli umulig å realisere da koronapandemien inntraff og landegrensene ble stengt. Da la vi hodene i bløt og etter en måned var det klart, Norge på langs ble det nye målet som skulle gjennomføres.
God planlegging
Vi brukte en måned på å planlegge ruten. Vi studerte hvor andre har gått tidligere og lagde vår egen rute gjennom skog og fjell. Vi ønsket å oppleve så mye som mulig av norsk natur og unngå de trafikkerte bilveiene.
3. juni la vi ut på reisen som skulle by på utallige minner for resten av livet. Vi sa opp jobben, planla effektivt, pakket sekken og dro av gårde.
Vi ofret den varme sommeren her nede i sør, til fordel for de kalde, snødekte og forblåste fjelltoppene oppover i landet. Etter snaue to måneder hadde vi passert Jotunheimen og snøen begynte å gi slipp. Det var en milepæl, til tross for at vi ikke var halvveis, rent geografisk.
Tiden gikk, sekken ble lettere og formen ble bedre, terrenget ble flatere og enklere å vandre i.
Da vi passerte Mo i Rana, etter tre måneder og 2000 kilometer ble tre mann til to, da en av oss ville hjem. Vi tilbragte noen hviledager sammen i Umbukta, på en fjellstue drevet av en ivrig kar som selv har gjennomført turen vi gikk, og det til fots, på ski og sykkel. Etter Umbukta fortsatte Kent og jeg til Sulitjelma, et lite gruvesamfunn langs svenskegrensa i Nordland. Der kuttet vi gjennom Sverige og opp til Kautokeino, langs Nordkalotten og Kungssleden, forbi en rekke samelandsbyer, for å unngå å måtte gå langs E6 i Norge og for å spare en del tid.
Nye perspektiver
Og endelig, etter fire seige måneder og mer enn 3000 kilometer med vandring gjennom blant annet flere vakre nasjonalparker, sto vi på Nordkapp!
Vi har lært utrolig mye om oss selv, hverandre og hvordan vi håndterer hverandre i ulike situasjoner. Ikke minst den takknemligheten man hver dag fikk en påminnelse om, som når vi våknet opp i et iskaldt telt med blaut tøy hengende «klar til bruk». De vanlige, enkle små tingene i hverdagen som vi tar for gitt (tørt og varmt tøy, dusj, fullt kjøleskap etc.). Turen vil sitte klart i minnet resten av vår levetid.
Her er den første av to videoer vi har redigert etter ekspedisjonen vår: