Julie Bryne (28) fra Kristiansand visste lite om bodyfitness da hun for knappe to år siden bestemte seg for å stille i en konkurranse. 11. september får hun sin konkurransedebut i Sandefjord Open. Julie Bryne (28) fra Kristiansand visste lite om bodyfitness da hun for knappe to år siden bestemte seg for å stille i en konkurranse. 11. september får hun sin konkurransedebut i Sandefjord Open. Foto: Privat

Hatet gym – ble fitnessutøver

På barne- og ungdomstrinnet var jeg ei lubben jente som strevde på skolen og hadde dårlig selvtillit. Takket være egeninnsats og god hjelp har jeg nådd mange av mine mål siden da.

UTØVERBLOGG: Min lidenskap for styrketrening og kosthold startet da jeg var 12-13 år gammel. Da tok mamma meg med på organisert trening på for overvektige barn på Spicheren Treningssenter her i Kristiansand. Der lærte vi om sunn kost og trening. Jeg var aldri noe glad i gym på ungdomsskolen, og følte heller ikke at ballsport eller annen idrett var noe for meg.

Siden den gang har jeg imidlertid funnet treningsglede og vært innom kampsport, cheerleading, svømming og crossfit. Jeg har også trent meg opp til å løpe halvmaraton og en kort versjon av triatlon. Selv om jeg har vært innom mye forskjellig, har jeg stort sett alltid trent styrketrening i tillegg. Da jeg var 20 år, utdannet jeg meg til å bli personlig trener og kostholdsveileder.

Målrettet

Etter å ha snakket med «roomiene» mine i Bergen (der jeg studerte til å bli jordmor) i november 2019 kom tanken på å stille i en fitnesskonkurranse. De siste to-tre årene hadde jeg trent mye styrketrening, men jeg hadde ikke et spesifikt mål utover å bli bedre. Jeg begynte å lese mye om fitness, tok kontakt med coach og spurte hva som måtte til for at jeg kunne stille. Siden da har jeg jobbet målrettet mot å komme meg på scenen og konkurrere.

Jeg har stilt meg selv spørsmålet om hvorfor jeg alltid må ha et mål å jobbe mot. Jeg tror det kan handle litt om at jeg hadde noen kjipe år på barne- og ungdomsskolen. Jeg var ei lubben jente med dårlig selvtillit og lavt selvbilde. Jeg strevde med lærevansker og følte jeg måtte jobbe meg i hjel for å holde følge med de andre. Det er jeg sikkert ikke alene om å føle og det er nok mange som har hatt det mye verre, men jeg klarte ikke tenke på alle andre som 12-åring.

Fikk selvtillit

Til slutt gikk jeg ut av ungdomsskolen med relativt gode karakterer, men det lå enormt mye arbeid bak. Jeg husker min kusine som jeg gikk i klasse med, hun kunne bare følge godt med i timen, så fikk hun en femmer i karakter, mens jeg nileste i flere dager for å oppnå det samme. Det var mange motbakker, men jeg tror styrken min var at jeg ikke ga opp.

Jeg har mye å takke mine kjære foreldre som alltid var der for meg og hadde troen på meg, både hva gjelder leksehjelp og at de tok meg med på organisert trening. På videregående begynte jeg å få troen på meg selv. I dag tenker jeg at jeg kan bli det jeg vil og jeg kan oppnå det jeg vil, så lenge jeg legger inn innsatsen som kreves, er ydmyk og ber om hjelp der det trengs.

Det var mange motbakker, men jeg tror styrken min var at jeg ikke ga opp.
På dette bildet fra 2016 veide jeg over 90 kilo fordelt på mine 173 centimeter. Foto: Privat

Jeg har tidligere startet på oppkjøring til to fitnesskonkurranser jeg skulle stille på, men som er blitt avlyst på grunn av korona. Dette resulterte i at jeg har gått opp og ned i vekt. Nå er jeg snart 29 år, og har etter mange år med trening heldigvis et veldig avslappet forhold til kropp og vekt. Det er jo bare et tall, det viktigste er å ha en kropp som fungerer.

Jeg har brukt mye av min egen kunnskap og erfaring gjennom pt- og kostholdsveilederutdanningen, men jeg har også hatt god hjelp gjennom coaching. Jeg har sendt ukesrapport med vekt, midjemål, formbilde og hvordan jeg spiser og trener.

Strengt regime

Når man skal stille i fitness, må man først bygge muskler, noe jeg har brukt årevis på gjennom styrketrening og næringsrikt kosthold. 22. mars startet jeg på konkurransediett, da ligger jeg i kaloriunderskudd, der målet er å miste fett, men bevare musklene. Fettet må bort slik at musklene som ligger under der kommer til syne. Etter å ha gått på diett i om lag fem måneder har vekten droppet nærmere ti kilo og enda mer må av før jeg er klar for konkurranse.

Hvis jeg ikke kommer i form, får jeg ikke lov av min klubb Team Elite til å stille. Det er første gang jeg stiller, og jeg kommer til å føle meg som en vinner bare jeg kommer meg på scenen.

Fettet må bort slik at musklene som ligger under der kommer til syne.

Treningsmengden min i skrivende stund er styrke fire ganger i uka, der jeg deler kroppen i overkropp og bein. Jeg trener kardio sju ganger i uka og har poseringstrening hver dag. Det er mye vanskeligere å posere enn det jeg hadde forestilt meg og det krever mye trening for å stramme de riktige musklene, være symmetrisk m.m.

Fokuset mitt på trening er at jeg alltid skal være litt bedre enn forrige gang, enten løfte flere kilo eller ta flere repetisjoner. Klarer jeg ikke det, tar jeg ett ekstra sett. Mot slutten av dietten, når jeg skal spise enda mindre mat, er målet å vedlikeholde den styrken jeg har. I noen øvelser har jeg måttet gå ned på vekten. Jeg har virkelig skrudd på viljestyrken som bor i meg og gjør alt jeg kan for å bli klar til Sandefjord Open 11. september og NM 18. september.

På dette bildet fra 22. mars i år, rett før diettstart, veide jeg 79,7 kilo. Foto: Privat

Livet på konkurransediett

En stor fordel oppi dette er at min samboer og forlovede Georg også har en stor lidenskap for styrketrening og en sunn livsstil. Han motiverer og hjelper meg på tøffe dager og heier meg frem. Det er nok ikke alltid like lett å bo med ei som lever i den boblen jeg gjør om dagen. Jeg er mye sliten, og humøret går opp og ned i takt med sultfølelsen.

Jeg tror det er viktig å ha hodet på rett sted, før man begir seg ut på en slik påkjenning som dette er. Jeg er egentlig ei veldig sosial jente som farter mye med venner og familie, men det har blitt mindre av det de siste ukene. Jeg bruker all energien min på jobb, trening og prepping av mat. Når det er gjort, er det ikke noe særlig igjen av meg. Jeg føler Sats Vågsbygd og Bearcave treningssenter er mine andre hjem. Selv om det er tungt og jeg presser meg selv, storkoser jeg meg, for jeg er både glad i å lage mat og jeg elsker å trene. Jeg har utrolig fine folk rundt meg som støttet meg, heier på meg og har forståelse for situasjonen min, det er jeg veldig takknemlig for.

Det er nok ikke alltid like lett å bo med ei som lever i den boblen jeg gjør om dagen.

Matglede

Jeg ser på mat som livets glede og jeg elsker mat. Utenom konkurransediett lever etter en enkel regel og det er at jeg spiser alt, men ikke alltid. Maten jeg spiser er for det meste helt vanlig mat, og er utelukkende god mat. På konkurransedietten spiser jeg cirka det samme, men i mindre mengder og jeg har ikke lenger spisedag på lørdager. Jeg har en fast matplan med mengde mat jeg spiser.

Jeg startet på 2200 kalorier og har gradvis spist mindre fra uke til uke med tanke på hvor hvor mye eller lite fett jeg dropper. Dette spiser jeg nå og inneholder 1500 kalorier, noe som er ganske lite mat med tanke på vekten min og treningsmengden min:

Foto: Privat

* Måltid 1: 150 gram mager vaniljekesam, 150 gram eple/bær, 5 gram peanøttsmør, 10 gram havregryn.

* Måltid 2: 150 gram kyllingfilet, 40 gram havreris (ukokt vekt), 500 gram agurk/tomat/salat.

* Måltid 3: 130 gram karbonadedeig (1 karbonadekake hjemmelaget) 160 gram potet, 500 gram agurk/tomat/salat.

* Måltid 4: 55 gram laks, 50 gram mager kesam, 400 gram squash.

40 gram havreris, 1 dl ekstra lettmelk. Dette laget jeg til en havregrøt-dessert med stevia, vanilje, kanel og sukrin gold. Vitaminer, mineraler, omega 3 og zerohis.

Etter konkurransen skal jeg gradvis øke maten igjen og opp i en sunn fettprosent. Det er ikke sunt for meg å ligge så lavt på maten som 1500 kalorier over en lengre periode. 

Det er ca. to år mellom disse bildene. Bildet til venstre var første gang jeg prøvde å posere, uten å ane hva jeg skulle gjøre. Vekten min på bildene er ganske lik, forskjellen er at på det første bildet har jeg mindre muskler og mer fett enn på bildet til høyre (tatt 15. august i år). Foto: Privat

Hvordan kombinere trening og turnusjobb

Jeg planlegger om lag for ei uke om gangen. Hvis jeg jobber fem vakter som jordmor ei uke, trener jeg alltid de to dagene jeg har fri. Hvis jeg skal på kveldsvakt, trener jeg på morgenen før jobb. Da har jeg fått åtte timer søvn, er uthvilt og presterer bra på trening. Jeg må som regel trene etter dagvakt én gang i uken for å få regnestykket til å gå opp, dette går helt greit, men er litt tyngre.

Det er ikke sunt for meg å ligge så lavt på maten som 1500 kalorier over en lengre periode. 

Skal jeg ha nattevakt trener jeg aldri styrke etter nattevakten, heller ikke hvis jeg jobber kveld etterfulgt av tidligvakt dagen etter. Dette fordi jeg får lite søvn, blir sliten og presterer dårligere. Jeg tilpasser treningen til livet mitt og ikke motsatt. Det samme gjelder mat, jeg passer alltid på å ha mesteparten av maten min rundt jobb og trening, slik at jeg har energi der det er viktigst, så kan jeg heller være sliten andre tider av dagen.

I dag veier jeg 70 kilo. Jeg skal stille i klassen bodyfitness + 168 centimeter i Sandefjord Open og i NM. Foto: Privat

Dette fungerer for meg. Jeg har ordnet meg tre uker fri fra jobb før konkurransen, fordi da skal jeg spise veldig lite og jeg vet ikke hvor sliten jeg blir. Jeg vil ikke risikere å være for sliten på jobb. Jobben min er viktigere for meg enn å stille. Jeg sier ja takk, begge deler, legger man godviljen til, planlegger og prioriterer riktig, så går det veldig fint.

Instagram: juliebryne

Jeg elsker å trene! Foto: Privat