Sistemann kom i 2003, men det var først ti år etter, bare avbrutt av nevnte mislykkede pulverkur, at jeg bestemte meg for at noe måtte gjøres. Vekta viste da 95 kg. Jeg hadde vært oppe i over 100 kg og med en høyde på 172 cm, sier det seg selv at dette var altfor mye.
Jeg har vært ganske aktiv i mitt liv, og håndball, skiskyting, karate og diverse aktiviteter ble prøvd ut i ungdommen. Det var i håndballen jeg holdt ut lengst. Etter at sistemann kom til verden i 2003 ble det mer labert med aktiviteten. Gåturer ble det en del av, men ikke nok til å gjøre noe verken med kiloene eller formen generelt. Kostholdet var ikke så galt, men jeg spiste ikke riktig, så vekta sto stille.
Godt treningsmiljø
I Øvrebø er det ett treningssenter – ja, det er kun ett – Øvrebø sirkel og styrkeklubb. Jeg hadde flere venninner som trente her og de var veldig fornøyde. De sa det var god og variert trening og la også vekt på det gode miljøet. Kaffe og kjas etter treningene, mennesker i alle aldrer, størrelser og fasonger. Det var sirkeltreninger og treninger med kettlebells (noe jeg ikke hadde peiling på hva i all verden var).
Jeg merket at det å komme på treningen på ØSSK satt langt inne. Jeg følte meg ukomfortabel og jeg har et konkurranseinstinkt som sier at jeg helst må gjøre det bra når det kommer til trening og konkurranser, så det å stille opp på trening og veie 95 kg og være i elendig form, fristet lite. Jeg trosset dette og stilte opp. Treningene var veldig bra og jeg trivdes fra første stund.
Kettlebelltreningene krevde mye teknikk og var litt vanskelige. Kombinasjonen av dårlig teknikk og et ønske om å klare mer enn det jeg egentlig var i form til, førte til voldsomt kink i ryggen. Da bestemte jeg meg for at dette ikke var noe for meg allikevel.
Det skal sies at jeg har stor slitasje i ryggen og en beskjed fra en ryggspesialist i 2009 var at jeg hadde en rygg lik ei 70 år gammel dame, og at jeg mest sannsynlig kom til å ha problemer med den hele mitt liv. Jeg holdt meg borte i ett år før jeg turte å prøve meg igjen, så i 2014 var jeg tilbake. Like stor og kanskje i enda dårligere fysisk form.
Øvde på badet
Denne ganga var jeg nøye med å klare teknikken, spesielt med kettlebellkulene. Jeg sto hjemme på badet foran speilet og øvde. Om og om igjen til jeg så at det ble noe bedre. Gode instruktører hjalp meg også godt på vei og denne gangen klarte jeg å fortsette med treningene uten å få vondt i ryggen.
Etter omtrent et år viste vekta 85 kg, så treningene hadde hjulpet meg litt på vei til å få ei sunnere vekt. Jeg hadde ikke tenkt på slanking eller endring av kosthold, og røyke gjorde jeg også.
Det å slanke meg orket jeg ikke. Hvis jeg tenker på å slanke meg så skjer det noe i hodet mitt… jeg blir helt opphengt i mat og spiser mye mer enn det jeg ellers ville gjort. Et besøk hos legen og svar på blodprøver viste at jeg hadde høyt kolesterol!
What? Hadde jo ikke fylt 40 år engang! Legen var enig med meg om at dette var tidlig og mente det var genetisk. Det betydde også at det var mest fornuftig å starte på kolesterolsenkende medisiner, noe jeg hadde meget lite lyst til. Min helsefaglige bakgrunn gjorde at jeg visste at det var mange bivirkninger som fulgte med medisinene.
Jeg spurte derfor legen min om jeg kunne få seks måneder på meg til å prøve å gjøre noe med det selv. Han var skeptisk, men gikk med på det. Vi ble enige om at hvis prøvene ikke endret seg, måtte jeg starte på medisiner.
Jeg gikk hjem og begynte å lese meg opp på hva jeg kunne gjøre. Jeg fant ut at å legge om kostholdet, med små grep, kunne hjelpe. Det gjorde jeg og det kostet meg lite. Var kun snakk om å kjøpe litt magrere produkter og å spise noe mer sunt fett som for eksempel nøtter.
Endret livsstil
Jeg leste også at for å trene seg til et lavere kolesterol var det å løpe langt, helst mer enn to mil i uka, det man måtte gjøre. Helt uaktuelt for min del på det tidspunktet. Jeg løpe? Er du gæren? Jeg endret litt på kostholdet og fortsatte treningene på ØSSK. Etter seks måneder var det nye blodprøver. De viste da at kolesterolet var blitt betydelig bedre. Legen undret seg over dette og lurte på om jeg hadde brukt medisiner allikevel. Det hadde jeg jo ikke og jeg fikk beskjed om å fortsette som før. Prøver tatt i den senere tid viser at nå er kolesterolet perfekt!
Det som har skjedd etter dette er at jeg har endret min livsstil. Jeg har fått et sunnere kosthold, jeg trener mye og vekta viser nå 68-70 kg. Jeg trives bedre med meg selv og har en frisk og sunn kropp. Ryggen har jeg få eller ingen problemer med!
All aktivitet hjelper
Det jeg vil si med dette er at kan jeg så kan alle! Jeg har endret hele min livsstil med kun få grep. Jeg har ikke slanket meg, kun endret litt på kostholdet. Jeg har holdt fast på treningene og ikke gitt opp.
Det nytter ikke å sitte og vente på motivasjonen, den kommer ikke rekende på ei fjøl, man må bestemme seg. Man må ikke trene hver dag heller og jeg slår et slag for en god gåtur ute i frisk luft.
Jeg må innrømme at jeg har blitt litt bitt av treningsbasillen, spesielt kettlebell. Det har resultert i at jeg har vært så heldig at jeg har vært med i konkurranser både nasjonalt og internasjonalt. Jeg løper flere ganger i uken, noe jeg aldri trodde ville skje. Har deltatt i flere løp og det blir bare gøyere og gøyere når jeg ser at jeg kan få det til.
Alder er ingen hindring. Må også bare si at uten det flotte og inkluderende miljøet i ØSSK så hadde jeg nok ikke fått til alt dette. Tålmodigheten til mine fire flotte sønner må også nevnes.
Les også: