Fra en konkurranse i Lillehammer.

Helt siden jeg var liten har jeg hatt en dansefot. Når jeg ser på gamle filmer av meg selv som liten, er det alltid noen sekvenser der jeg står på stuegulvet og gjør noen danse-moves.

Jeg startet på dansekurs som fireåring, på et ballettkurs i Kristiansand sentrum. Jeg var vel et av de barna som hadde litt mer krutt i beina og syntes det gikk litt seint. Det gikk rundt et år, så gikk jeg videre til Kristiansand Turnforening, og dette syntes jeg var veldig gøy.

Etter en stund i Turnforeningen var jeg sulten på litt mer dans, og mamma hadde sett en annonse i avisen om et kurs som het «Freestyle Disco Jazz» og meldte meg på dette. Da var jeg åtte år, nå er jeg 17 og jeg ønsker bare å fortsette og fortsette!

Jeg går på danselinjen på Vågsbygd VGS. På min fritid trener jeg freestyle discojazz på heltid.

Her er en video jeg har satt sammen:

Min hverdag består av skole, jobb og trening. Gjennom alle år har jeg prioritert dansen og treningen som skal til for å bli best. Jeg fikk ofte mange spørsmål av jentene i klassen dersom jeg ikke kom i en bursdag til noen på trinnet, på grunn av at jeg var på trening. På barneskolen og delvis på ungdomsskolen følte jeg skolen var vanskelig, i perioder buttet det imot og alt av fag var vanskelig. Da var dansetreningen var mitt fristed, det var bare gøy og godt å komme til mange gode dansevenninner.

Tatt på Explore 2016 (en leir) der jeg var på aktiviteten crossfit.

Grudde meg til skolen

Skolen var et sted jeg grudde meg til å gå til. Den lille angsten jeg hadde for at læreren skulle stille meg et spørsmål uten at jeg hadde rukket opp hånden. Eller små kommentarer som «du kan ikke bare tenke dans», selv når jeg prøvde mitt aller beste for å gjøre det bra på skolen.

Men på dansetreningen hørte jeg alltid en stemme inni meg som sa at «du skal vise dem». Det kicket jeg fikk, og det som jeg ennå har, av å vise hvor langt jeg kan komme.

Etter jeg begynte på danselinjen ved Vågsbygd Videregående skole har mye endret seg, i skolesammenheng og i treningshverdagen min, og begge deler går meget bra. Jeg byttet klubb, til Kristiansand Danseklubb (KDK) som sensommeren 2015 startet med freestyle, der jeg også ble hovedtrener. Dette er min drømmejobb!

Tatt på en strand i England rett etter en konkurranse i april.

En vanlig dag for meg er å begynne på skolen klokka 08 og være ferdig mellom 14-15. Dersom KDK holder freestyle kurs, er dette mitt treneransvar, og jeg drar direkte på trenerjobb, og deretter rett på trening for meg selv.

Min treningshverdag

Mandag: 1 time dansetrening på skolen, 2 timer dansetrening med klubben.

Tirsdag: 2 timer ballett trening på skolen, 2 timer dansetrening med klubben.

Onsdag: 2 timer jazz trening på skolen, 1.15 min akrobatikk trening med klubben.

Torsdag: 2 timer egentrening.

Fredag: 2 timer dansetrening på skolen. 2 timer basistrening med klubben, +- 2 timer egentrening

Lørdag: +-2 egen trening

Søndag: +- 2 timer egentrening

Fra ei badestrand i fjor sommer.

Treningshjelp

Å være hovedtrener i Kristiansand Danseklubb som 16-åring er et stort ansvar, men jeg står ikke alene om dette. Jeg har klubben (KDK) i ryggen og kontakter på Østlandet og England som er veldig hjelpsomme for meg som trener og som idrettsutøver.

Jeg er mye inne i Oslo og trener i helger for å få privattimer (der en trener pirker på meg, trener og hjelper meg videre som utøver og trener). Uten mine foreldre som følger meg opp 100 prosent og hjelper meg til å nå mine delmål og hovedmål, ville det selvsagt også vært vanskelig. Selv mine to yngre brødre følger og støtter meg i alt jeg gjør.

På trening tidligere denne uka.

Denne helgen, 15.-17.januar, kommer den meget ettertraktet treneren og koreografen Danny Baker fra London til Kristiansand for å ha treningshelg med oss freestylere i Kristiansand Danseklubb. Baker har vunnet mange store internasjonale mesterskap i sin tidligere dansekarriere, og han anses som en av verdens beste dansere. Jeg har hatt kontakt med ham i hele høst, og nå ser vi fram til en treningshelg som blir helt spesiell. Med seg har han Craig Hopkins, som nylig ble kåret til «Disco King 2015» i Slow under verdens største freestyle discojazz-konkurranse i England.

Tatt på fjelltur på hytta, i sommer.

Mine mål

Ved juletider på tampen av fjoråret lå jeg på 1.plass på rankingen i norgesserien i Champ u/18 i Slow (Slow er den mer elegante dansearten av freestyle som er i et roligere tempo). Dette vil si at når 2016-sesongen starter i januar skal jeg danse i den øverste klassen Elite. Målet mitt for 2016 er å rykke opp i Elite i dansearten Singel (den kraftfulle og raske delen av freestyle), men samtidig også hevde meg i Eliteklassen i Slow.

Mitt mer langsiktige mål er å komme helt til topps! Dette krever beinhard jobbing som ikke kommer på 1-2-3. Jeg må være strukturert og fokusert, og være disiplinert og trene mot akkurat det jeg skal bli god på, spise riktig og få nok søvn.

Tatt med danseklassen min på skolen.

Utvikling

Utvikling har mye med egen vilje og hvor langt du vil nå. Hvis du vil bli halvveis god, blir du halvveis god, men jeg er en av dem som vil nå toppen. Det er mye hard jobbing, men det er dette jeg vil! Jeg utvikler meg på trening i klubben. Og på skolen og uansett hvor jeg er eller når det byr seg en sjanse, danser jeg.

På trening tidligere denne uka.

Naboene ser ofte jeg danser på terrassen i hagen hvor det øves på alle mulige dansebevegelser, men også fra bilen på parkeringsplassen inn i huset er det ikke unormalt å se meg øve på alt fra grunntrinn til saltooverganger.

For å kunne «pirke» på meg selv filmer meg på trening og når jeg da kommer hjem studerer jeg filmen for å finne alt jeg kan forbedre og skriver det ned.