Ny fantastisk stadion og spill i 1.divisjon har bare vært en urealistisk drøm for mange i fotballfamilien i Arendal. Jeg har drømt om det siden 1979. Husker jeg i 1988 sto alene på grusbanen og banket baller i et 7-er mål under hoppbakken og drømte om å få spille kamp på gressbanen med den jævla store vanndammen nærme den gigantiske steintribunen. Tenk å få spille for Grane på Bjønnes! Nå er vannet borte og jeg får aldri oppleve å spille på vanvittige Norac stadion. Håper virkelig det er en lokal unggutt som får oppleve det. Kudos til Jan Sigurd Otterlei og hans støttespillere. Bøyer meg i støvet!

Her kommer mine tanker og de kan helt sikkert være feil. Jeg har ikke spesielt annen stor kompetanse innen fotball enn livserfaring med en fantastisk idrett i en fantastisk by. Jeg ønsker heller ikke å tråkke på noen som ligger nede.

Jeg har sett målene fra helgas seriekamp et par ganger i reprise. Det er kun én person som blir oppriktig forbanna og dypt lei seg. Ylldren Ibrahimaj. Hvorfor? Kan det være fordi han er fra Arendal? Klubben, Bjønnes, Forza Arendal og ændalsfolk betyr mer enn noe annet! Finnes selvsagt unntak, men med 13 års erfaring med FK Arendal og Arendal Fotball, har jeg sett og opplevd dette veldig mange ganger!

Hvis klubben nå tar seg «råd» til å ikke haste så voldsomt og satser knallhardt på å la de lokale få mer spilletid og da særlig de unge, kan klubben som helhet bli bedre på sikt. Jeg sier ikke nei til skikkelige gode importspillere – lov til å ha to tanker i hodet samtidig. Arendal BØR fortsett å hente spillere utenfra. Men aldri noen som ikke er mye bedre enn de som er der fra før.

Men argumentet «man må være god nok først» kjøper jeg ikke. Det gjør meg faktisk oppriktig bekymret. Ingen blir gode nok uten å få spilletid. Ingen blir gode på sin arbeidsplass uten å få lov til å jobbe der! Noen blir faktisk ikke gode de første årene heller. Men når de først blir gode, blir det veldig gode. Og de drar ingen vei heller. Det skal i hvert fall mye til. Er du fra Arendal og spiller for Arendal har du takket ja til livstidskontrakt med klubben. Inntil døden, Real Madrid eller en konflikt som ikke lar seg løse, skiller dere ad.

Jeg har fortsatt troen på at klubben, men Arendal Fotball er ikke blitt det jeg trodde det skulle bli. De har faktisk lykkes raskere enn det jeg så for meg.

Det er veldig imponerende å spille 1. divisjon allerede i 2017. Så Arendal Fotball har lykkes. Hadde de fulgt den opprinnelige filosofien med «lokal og langsiktig», hadde muligens ikke klubben vært i 1. divisjon allerede i 2017.

Problemet er at jeg ikke høre noen diskutere klubben «min» blant mine kolleger, venner, tidligere medspillere (har spilt sammen med over 200 forskjellige spillere) og andre folk jeg støter på i min hverdag. Unntak er det selvsagt.

Når jeg sier «min» klubb, er det fordi jeg ikke føler det er min klubb lenger, selv om jeg har spilt noen kamper der tidligere på mye lavere nivå. Det gjør meg faktisk litt trist av og til. Skulle ønske jeg kunne stå blant fansen og synge.

Jeg er ikke redd for at klubben ikke klarer å reise seg igjen. Det er ikke farlig å rykke ned.

Skulle bare ønske at spissen som spiller der neste år har spilt for enten Grane eller Trauma og i barndommen drømte om å løpe ut på ærverdige Bjønnes stadion og ikke får sove hvis laget taper.

Ja til import. Enda mer ja til lokalt.

Jeg har fortsatt troa på store ting på Bjønnes. For meg vil det alltid være Bjønnes. Det vil det alltid være hvis du er lokal.

Heia Ændal!