I helgen var det igjen tid for Norges sterkeste i Kristiansand. Konkurransen gikk av stabelen i Odderøyhallen og KST hadde som alltid det meste på stell. Tidsskjema ble holdt og ellers gikk det meste som det skulle. Nytt i år var dommer Odd Haugen, som er en legende innen sporten. Det var stas å få konkurrere med ham som dommer.
For min del var det usikkert om jeg skulle delta helt frem til dagen før påmeldingsfristen gikk ut. Jeg har det siste halve året slitt med lite motivasjon og treningsglede. Kroppen har føltes syk, og jeg har trent i snitt en-to ganger per uke siden august. Så jeg var veldig i tvil om jeg hadde gutsen til å dra meg gjennom en ny konkurranse. Jeg fikk en henvendelse dagen før fristen gikk ut, der jeg ble oppfordret til å delta. Og jeg tenkte med meg selv at jeg kan i hvert fall ikke gi opp uten å prøve. Så jeg meldte meg på, trente det jeg følte for og stilte opp i Odderøyhallen med hjertet i halsen. Jeg hadde ikke anelse om hvordan kroppen og hodet fungerte denne dagen. Så jeg var mildt sagt veldig nervøs før konkurransestart.
Etter første øvelsen som var farmers walk og loading, kjente jeg at ting fungerte og kroppen føltes bra. Etter andre øvelsen, dekkvelt, føltes den enda bedre. Jeg ledet konkurransen, men var fortsatt veldig nervøs. Alt kan skje i denne sporten, så det er viktig å holde fokuset gjennom alle øvelsene. Neste øvelse var en pressmedley med stokk på 60 kg, en arms hantel press på 35 kg og apollons axle 55 kg for reps. Jeg var siste kvinne ut så jeg visste hva de andre jentene hadde løftet. Alt gikk veldig lett og jeg ga meg etter fire repetisjoner på axle.
Neste øvelse var atlasstein 80 kg max reps på 1 minutt. Jeg var skikkelig nervøs før denne øvelsen, og jeg fikk med meg antallet til de andre jentene her også. Hun som ledet hadde 7 reps. Jeg bestemte meg for at jeg skulle klare 8 stk. Jeg kom ut til steinen, beastmode on, og så begynte jeg å løfte. Steinen føltes så lett, så jeg ga på. Dommer Knut Bjorvatn sa jeg kunne gi meg på 10 repetisjoner, og det tenkte jeg var greit. Men så sa en av tidtakerne at det var 10 sekunder igjen, så da tenkte jeg at da må jeg ta et par stykker til. Jeg hadde 10 repetisjoner på den øvelsen i fjor, så det var en skikkelig deilig bekreftelse å kunne ta 12 i år og ikke i nærheten av å være like sliten som året før.
Siste øvelse var markløft last woman standing. Jeg har hatt mange dårlige markløfttreninger siden sommeren, så jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle være fornøyd med å få opp 150 kg. 130, 140 og 150 kg gikk veldig greit. 160 kg gikk også greit og jeg var superfornøyd med det. Prøvde meg på 170 kg, men traff ikke helt så ble stående med 160 kg og seier for 3. år på rad.
På grunn av manglende glede og motivasjon er planen å ta et års pause fra internasjonale konkurranser. Jeg vil prøve å gå tilbake til start der jeg opplevde enorm glede med å drive med sporten og med å trene øvelser. Jeg kommer til å trene, men uten fokus på konkurranse. Nå skal jeg lytte til hva kroppen forteller meg, og det er mindre stress rundt det å prestere og å oppnå resultater. Jeg kommer til å trene uten treningsprogam og jeg gleder meg!