1. Gravlegg unnskyldninger som «kunstgress», «for mye velstand», «klima» og «lavt folketall».
2. Ansett kompetente og tydelige trenere i barnefotballen.
3. Bygg kultur for at barn trenger betingelsesløs kjærlighet fra sine nærmeste. Hver dag, etter hver eneste trening og kamp. Det er kun den kompetente og kompromissløse treneren som har «bad cop»-rollen.
4. Dyrk drømmen så lenge som overhodet mulig, onkel og bestefar har uvirkelig viktig jobb der.
5. Skjønn at a-lag skal vinne «krigen» og at forventningene setter lista for hva det må være. (Eks høst 2015: Norge kvale til EM 2016, Start holde plassen 2016, RBK kvale til Europa 16/17)
6. Skjønn at alle andre enn a-lag skal vinne «slagene». Alltid. Hver kamp, hver økt, hver duell.
7. Krydre dette etter smak og behag.
Forslag til dessert:
1. «Ubetydelig treningskamp» er som 1 kg pepper i pepperkaker. Bort med det!
2. Begrepet utvikling skal brukes like mye som Voldemort ble nevnt med navn i Harry Potter. Innholdet er der likevel.
3. Lær ungdommen å verne om og styrke sine medspillere på og utenfor banen. De vil alltid stå bak ryggen til hverandre på slagfeltet.
4. Spillere må oppdras til at når kampen er vunnet, er første prioritet å vise omsorg for taperne og for all del unngå å gni salt i sårene. Alle vet hvem som vant og det er fansens rolle å kaste glans over de seirende styrker.
5. Spillere må respektere sin dyktige og kompromissløse trener. Det er alltid enklere å gjøre når de foresatte gjør det samme.