UTØVERBLOGG: I april 2013 trasket jeg hjem fra jobb og kunne ikke vente til å komme meg hjem på sofaen for å spise og deretter ta en liten «power nap» som vanlig. En liten lur som ofte kunne vare mye lengre enn den burde, men jeg hadde jo fortjent det. Jeg hadde jo tross alt vært på jobb i åtte timer. Men akkurat denne dagen skjedde det noe med tankene mine – hva er det egentlig jeg driver med? Jeg er 27 år gammel og har ikke energi til mer enn en åtte timer lang arbeidsdag? Da jeg sneiet hjørnet til treningssenteret jeg hadde vært et trofast støttemedlem i altfor lang tid, tenkte jeg «Nei! Nå er det nok» og før jeg visste ordet av det stod jeg foran resepsjonsdisken og nesten gråt «jeg trenger hjelp!».

Jeg er så glad i dag for jeg tok det steget og ba om hjelp. Jeg startet med PT (personlig trener)-timer, men valgte å ta alt i små, små steg. Én gang i uken gikk jeg på trening. Ikke alltid like fornøyd med det, men etter hvert fikk jeg det inn som en rutine og fikk lyst til å gå flere ganger i uken. Jeg satt som mål å gå to-tre ganger i uken og alt over det var bonus – og slik tenker jeg faktisk ennå.

Bildet er tatt da Fædrelandsvennen var på besøk under trening for november 2013. Dette er trikset heter «Superman» og det er første gangen jeg fikk dette trikset til. Foto: Sondre Steen Holvik

Jeg startet med å forberede meg til Sommerløpet og gjennomførte det med en tid som jeg var veldig fornøyd med. Da det var over, var det nødvendig for meg å sette meg et nytt mål slik at jeg ikke atter en gang gikk over til støttemedlemskapet. Det var da jeg ble introdusert for pole fitness. Ragnhild Gaudestad på Sats Elixia skulle sette opp et kurs i dette og jeg tenkte «hvorfor ikke» og meldte meg på. Da var det gjort. Siden den gangen har jeg ikke sett på trening som noe jeg bør gjøre, men noe jeg vil gjøre fordi jeg hele tiden ønsker å bli bedre innenfor sporten.

Pole fitness er utrolig bra trening, veldig sosialt og man har hele tiden en jevn progresjon, noe som er veldig motiverende. Jeg kommer i en lykkerus hver gang jeg klarer noe nytt. Selvsagt har man opp- og nedturer, det er sånn med alt her i livet, men det du kanskje ikke klarte forrige uke får du til neste etter å ha tenkt litt igjennom hva som må til for at du skal få det til. Jeg blir utfordret på styrke, fleksibilitet og dans.

I denne videoen øver jeg på en jade split:

Det er mange som er nysgjerrige på sporten, men tør kanskje ikke prøve. Til alle som tenker «jeg kan ikke gå i korte shorts eller vise magen min» sier jeg: ingen bryr seg! Alle er så utrolig opptatt av seg selv og er bare ute etter å få til det neste trikset! Vi er alle i forskjellige former og fasonger og vi har alle styrker og svakheter. Vi som trener sammen på treningssenteret hjelper hverandre. Der jeg er dårlig til noe, er kanskje noen andre bedre og motsatt. Det blir noe sosialt og vi bygger hverandre opp til å bli gode.

I denne videoen hjelper Ragnhild Gaudestad meg i «Deadlift»:

Veien videre

Pole-miljøet i Kristiansand er ikke stort, så for å fortsette progresjonen prøver jeg å få med meg work-shop’er i Oslo. I februar skal jeg inn til Sometimes Polestudio for å trene med mange av Norges beste polere og for å lære nye triks av Anastasia Skukhtorova.

Her er jeg sammen med Ragnhild Gaudestad (underst på bildet). Vi trener mye sammen og pusher hverandre til å bli bedre. Foto: Nina Reed

I tillegg til diverse workshops har Ragnhild Gaudestad og jeg begynt å utfordre oss selv med double- tricks. I løpet av januar setter vi også opp en egen workshop med dette for å lære andre i Kristiansand det som vi har lært til nå.