Som sjuåring kom jeg i gang med idrett og som mange andre førsteklassinger begynte jeg å spille fotball. Med sin kombinasjon av lek og trening i fellesskap med kameratene mine gav den meg mye glede, men i 14-15-årsalderen måtte jeg gi meg. Etter mye plager med jumpers knee besluttet jeg å kutte ut fotballen. Det var en stor overgang fra aktiv fotballgutt til tenåring som tilbrakte stadig flere timer med gaming på gutterommet.

Kroppen endret seg i takt med mye stillesitting, og jeg la på meg en god del. Da jeg var 17 år, spurte en kamerat meg om jeg ville bli med ham på boksetrening, noe som skulle vise seg å vekke interessen min for trening og idrett på ny.

Aha-opplevelser

Til tross for hard og intensiv trening, fikk jeg en aldri så liten aha-opplevelse. Knærne mine plaget meg ikke i det hele tatt, og jeg lærte at allsidig trening styrker, og man kan også trene rundt skadene. Etter hvert begynte jeg også å konkurrere i boksing, noe som også skulle gi meg en ny aha-opplevelse: Viktigheten av en god coach og trener.

I en av kampene møtte jeg en tyngre, høyere og mer erfaren bokser, og tapte 4-1. Coachen min sørget kun for å gi meg vann, men kom ikke med konstruktive tilbakemeldinger underveis, noe som jeg kjente en del på i etterkant. Jeg følte at jeg kunne ha fått ut mer dersom han hadde veiledet meg bedre under matchen.

Video fra da jeg vant NM enkeltøvelser med å løfte en 170 kilo tung stein:

La hanskene på hylla

Etter hvert som treningene økte på og ble mer intensive, meldte nye skader seg. Høyre skulder og begge håndleddene tålte ikke den intense treningsbelastningen, og trenerne hadde ingen forståelse av periodisering for å unngå overbelastning over tid. Jeg valgte å avslutte boksekarrieren etter et års tid som følge av skadene.

Etter det begynte jeg på treningsstudio, jeg ville kjøre mitt eget opplegg. Fokus da var å bli størst og sterkest mulig, noe som også vekket en interesse for strongman. Denne interessen måtte jeg legge på is da jeg skulle tjenestegjøre i militæret, men da det var overstått, ønsket jeg å sjekke ut strongman nærmere.

Godt strongmanmiljø

Rundt 22 år gammel oppsøkte jeg Kristiansand Strong Team, som på den tiden holdt til i Odderneshallen. Der var det et veldig godt miljø for nybegynnere, med nok av erfarne strongmanutøvere som velvillig kom med tips og oppfølging. Siden den gang har jeg drevet aktivt innen strongman. Den stiller enormt store krav til utøverne da sporten ikke tåler noen svakheter. Du må være rask, eksplosiv, sterk, og utholdende. Det krever at du må få med alle aspekter i treningsopplegget.

Truckpull av en 16 tonn tung lastebil tilbake i 2012. Foto: Foto: Privat.

I 2015 skulle jeg delta i mitt fjerde strongman-NM og kjøpte treningsprogram og oppfølging av Tom Hibbert i England. Han er både en dyktig trener og utøver selv, og treningsopplegget hans fikk jeg stort utbytte av resultatmessig. Til tross for lungebetennelse og lyskebrokk for andre gang under oppkjøringen til NM, satte jeg flere perser og gjorde en god konkurranse ved å følge hans opplegg.

I strongmanmiljøet har det ikke vært kultur for å benytte trenere. Utøverne hjelper riktignok hverandre, men utover det driver hver enkelt sitt eget opplegg. Den siste tiden har stadig flere utøvere fått opp øynene for nytteverdien av en trener. Denne utviklingen ønsker jeg å være en del av, og med min erfaring opplever jeg at jeg har mye å tilføre her. Jeg ønsker at sporten skal komme et steg videre.

Fra NM enkeltøvelser i Tvedestrand i 2014. Foto: Foto: Kine Rulffs

Permitteringen førte til noe godt

I 2015 ble jeg permittert fra arbeid i industrien. Det resulterte i at jeg gikk tilbake til jobb som kundebehandler, som hovedsaklig er stillesittende kontorarbeid. Det var da ideen kom om å satse for fullt, og gjøre min lidenskapen for idrett til inntektskilde. Det gir meg enormt stor glede å se andre nå målene sine, enten om de er store eller små, langsiktige eller kortsiktige. Sommeren 2016 var jeg i gang med personlig trener-utdannelsen via AFPT, og det tok ikke lang tid før jeg fikk henvendelse fra to veldig solide utøvere fra Strongman-klubben.

Foto: Foto: Eivind Stigen Holter.

Med ett våknet ideen om firmaet HR Sports Performance. Jeg fikk også henvendelser fra andre personer med forskjellige mål innenfor idrett prestasjon, noe som gjorde at ting beveget seg ganske fort med full jobb, studie, kone og barn samt eget firma. Det er veldig tøft til tider, men følelsen av å skape noe eget er drivkraften som holder det i gang. Jeg fulgte opp de to første utøverne på veien frem til NM, hvor Johnny Steig fikk 2. plass i -80kg og Håkon Haugland fikk en solid 1. plass i -105kg klassen. Etter denne konkurransen økte interessen og jeg fikk straks mer å gjøre.

Nå som jeg er 29 år gammel har livet gått gjennom flere faser og jeg ser menneskers behov og tidsklemmer på en litt annen måte enn hva jeg gjorde for ti år siden. Selv om jeg har «ventet» lenge på dette, føler jeg at det er perfekt timing. Jeg føler at jeg har et godt utgangspunkt med tanke på interesse og kompetanse, og jeg ser frem til å videreutvikle meg selv og mine kunder videre, for er det noe du aldri blir utlært på, så er det menneskets kropp og sinn.