Det er en deilig sommerkveld i Kristiansand. Sola kjæler varmt og dovent med byen. Alt ligger til rette for en forfriskende kveldsdukkert på Bystranda.
Men det skurrer i bildet. For de badende er kledd i tettsittende neopren fra topp til tå. Og med en neonfarget badehette?
Én av dem er Paul Erling Backstrøm. Han har på seg våtdrakt for aller første gang.
– Det var en … artig opplevelse, sier han.
Paul Erling Backstrøm står sammen med Hege Tellefsen Lyngbø og Stefania Helgadottir. Om drøye fem uker skal de delta på sin aller første triatlon. Da skal de svømme de 500 meterne fra Bystranda til Tresse. Det ser de fram mot med skrekkblandet fryd.
Og nå er de blant de 45 som har møtt opp til ”swimcamp” på Bystranda for å få tips og triks. Noen skal være med på triatlon i slutten av juli. Andre skal være med på swimrun eller akvatlon.
Eller de bare er nysgjerrige på det å svømme utendørs.
– Jeg trodde ikke forskjellen fra å svømme uten drakt ville være så stor, sier Backstrøm.
De to damene er enige er enige med Backstrøm, men erfaringen var udelt positiv.
– Dette er topp, gliser Stefania Helgadottir før hun igjen legger på svøm.
– Og så er det mange nyttige tips her. Jeg har så mange «dumme» spørsmål, sier Hege Lyngbø.
På land instruerer Andreas Mathingsdal Pedersen fra Kristiansand Triathlon. Han er tidligere svømmer.
. Nå lærer han bort triks til de som står foran ham. Og han bedyrer at ingen spørsmål er dumme. Spesielt ikke hvis du er uerfaren.
– Er det mange som ikke har deltatt på en triatlon før?
Det går mange hender i været.
– Såpass, ja.
Pedersen kommer fra Farsund. 24-åringen er vant med vannet. Og han er trygg på det.
– Det er mange som ikke er trygge på vannet. Også her på Sørlandet, sier han.
Til deltakerne forteller han om hvorfor det er lurt å bruke svømmebriller, pusteteknikk, linja i vannet, om å navigere (slik at man ikke svømmer for langt) og om fordelen med våtdrakt.
Bak ham ligger landsdelens flotteste bassenganlegg, Aquarama. Foran ham ligger sjøen. Det blå flagget vaier på stranda og signaliserer dermed at vannkvaliteten er førsteklasses. Oppe i Baneheia ligger det en rekke flotte tjern og innsjøer.
– Alle mulighetene er her, men det er likevel mange som vegrer seg, sier Pedersen.
Han holder stadig svømmekurs, og han tror årsaken til at nivået er lavt, er mangfoldig.
– Mange drømmer om å lære seg å svømme ordentlig. Kanskje spesielt krål. Jeg tror det i veldig stor grad handler om mestring, sier Pedersen.
Nå ser han utover byfjorden. Et titalls svømmehetter i rosa og grønt dupper mellom de små bølgene.
– Det er viktig for sikkerheten at de bruker veldig synlige hetter. Det har kanskje ikke så mye å si her i dag når vi er så mange, men når du trener på egen hånd, er det veldig viktig at du er lett å få øye på, hvis ikke kan det fort gå galt.
Deltakerne har kommet tilbake fra det første svømmestrekket. Noen er andpustne.
– Dette var bra! Dere er flinke, roser Pedersen.
Mange har svømt krål, i hvert fall for det meste. Andre foretrekker bryst.
– Er det i orden? Å svømme bryst, spør én av deltakerne.
– Ja, det går veldig fint, sier Pedersen.
– Ikke stress med at dere MÅ lære dere krål. Bruk heller tida på å bli bedre til å svømme bryst. Slapp av når dere svømmer, ikke stress. Da går det lettere.
Det går et lettelsens sukk over stranda.
– Nå skal dere svømme én tur til, sier han.
– Ser dere den statuen der ute? Den heter Drømmeren. Dere skal dit og tilbake.
Så legger de på svøm. I retning Drømmeren.