Hei og hå, alle sammen! Jeg heter Ivar Brøndbo Kjerstad, er 33 år og driver med noe som heter BJJ (brazilian jiu-jitsu, eller brasiliansk jiu-jitsu på norsk). Jeg konkurrerer aktivt og har flere internasjonale medaljer under beltet.

Fra 2008 til 2011 bodde jeg i Kristiansand, og jeg er fortsatt medlem av Kristiansand JJK og har jevnlig kontakt med gjengen der nede.

, representerte jeg Kristiansand.

Klubben jeg trener fast med er Trondheim Brazilian Jiu Jitsu Klubb, også kalt Team Trondheim BJJ. Her har jeg vært siden 2011, men har drevet med andre typer av jiu-jitsu siden 2002.

Her konkurrerer jeg i Berlin Open for knappe to uker siden. Foto: Foto: IBJJF.

Jeg begynte med tradisjonell, japansk jiu-jitsu i Trondheim Jiu Jitsu Klubb i 2002, før jeg gikk over til noe som heter sport-jujutsu i 2004. Dette er en jiu-jitsu-form som ikke fokuserer så mye på selvforsvar, men heller konkurranse/fighting. Dette er en veldig allsidig sport, som kombinerer mange av sparkene og slagene fra karate, kast og fellinger fra judo og bakketeknikker fra BJJ. Kort sagt MMA Light! Spark og slag er semi-kontakt/skin touch, dvs at at det ikke er lov med knock-out-teknikker. Men i kast og på bakken er det fullkontakt.

Jeg graderte meg til svart belte i Stockholm 2011, noe som var veldig stort for meg. Sent i 2011 flyttet jeg tilbake til Trondheim pga ny jobb og det var da jeg startet med BJJ. Dette er en sport som hovedsakelig foregår på bakken, men kampene starter stående. Spark og slag er ikke tillatt, men de fleste kast og nedtagninger/takedowns er lov. Når man havner på bakken, bruker man ulike teknikker for å dominere motstanderen. Enkelt sagt kan man si at det er som bryting med pysjamas!

Gull i åpen vektklasse, no-gi i British Nationals i juni. Foto: Foto: Privat.

Måten man vinner en kamp på er å få motstanderen til å overgi seg, det vil si «tappe»/slå av til en «submission». Det er utrolig mange ulike typer submissions, men eksempler på dette er armlåser, fotlåser, skulderlåser, håndleddslåser eller kvelinger/stranguleringer. Å «tappe» vil si at man gir signal til motstander/dommer at man har fått nok og kampen er over. Hvis det ikke blir noen submissions i løpet av kampen, er det den med flest poeng som vinner. Kamptiden varierer mellom 5 og 10 minutt, avhengig av hvilken beltegrad du har.

Hvitbelter går som regel fem minutter, mens svartbeltekampene er på ti minutter. Vi konkurrerer i to forskjellige former; med gi/kimono og uten gi (no-gi). Gi er altså «pysjamasen», mens no-gi vil si shorts og en rash-guard. Det er kun fem belter i BJJ; hvitt, blått, lilla, brunt og svart. Siden det er færre belter, går det også som regel lengre tid mellom hver beltegrad. Ingen får et nytt belte uten å fortjene det! Man må kunne forsvare beltet sitt mot folk med tilsvarende grad, det vil si er man et blåbelte, skal man i teorien være jevngode med andre blåbelter, selv om det kan være store individuelle forskjeller.

Gull i Berlin Open. Foto: Foto: Privat.

Kampene foregår etter alder, vekt og beltegrad. Den største aldersklassen er den vi kaller «Adult» og er mellom 18-29 år. Neste klasse er «Master 1» og er mellom 30-35 år, «Master 2» er 35-40 år osv og opp til «Master 6». Aldersklassene er noe av det jeg liker med BJJ, siden man får muligheten til å møte folk med tilsvarende alder, bakgrunn, livssituasjon osv. Noe som gjør at man kan holde på med dette til man blir gammel. Jeg konkurrerer da i Master 1-klassen som blåbelte i -76 kg-klassen (lightweight). I IBJJF-stevner (International Brazilian Jiu-Jitsu Federation) kvalifiserer man seg også til åpen vektklasse hvis man tar medalje i sin egen vektklasse. Her er det fri vekt, dvs at man kan risikere å møte veldig store folk. Jeg har personlig møtt folk som har vært godt over 100 kg, så i åpenklassen får man kjørt seg som lettvekter.

Resultatmessig har det gått veldig bra i 2015. Jeg har flere internasjonale plasseringer, blant annet gull i Berlin Invitational Open nå i november, gull i British Nationals i juni, gull i Gøteborg Open i april og gull i London Winter International Open i februar. Jeg deltok også på NM i jujutsu (sport-jujutsu) i Kristiansand nå i oktober, hvor jeg tok doble gull (fighting og ne-waza) og fikk kongepokal for stevnets beste utøver. Hovedårsaken til gode resultater er selvfølgelig målbevisst og dedikert trening, men også utrolig gode treningspartnere og instruktører som hver dag hjelper meg til å bli en bedre utøver!

Gull i London Winter International Open i februar. Foto: Foto: Privat.

En vanlig treningsuke for meg vil si trening stort sett hver dag, selv om søndager ofte blir litt roligere. Da kjører jeg evt en rolig «drilleøkt», hvor jeg driller på teknikker. Drilling er for meg veldig viktig for å få nye teknikker til å sitte. Jeg er veldig fan av begrepet «muscle memory» og jeg prøver å drille/repetere ulike teknikker så ofte at jeg kan gjøre de i blinde. Når man er midt i en kamp og motstanderen prøver å rive av deg armen eller kvele deg, har du ikke tid til å begynne å tenke gjennom hva slags teknikk du skal gjøre.

Må man begynne å fundere på hva hva man skal gjøre, er det for sent. Derfor prøver jeg ofte å få til drilleøkter en time før vanlige treninger, men også utenom ordinære treningstider. Jo mer, jo bedre! Ellers så supplerer jeg BJJ med intervalltrening med for eksempel kettlebells. Kettlebells er utrolig bra for kampsport generelt og man kan få inn en veldig bra økt på kort tid. Tidligere trente jeg også en del «vanlig» styrke, da gjerne basisøvelsene knebøy, markløft og benkpress, men pga vektklassen min nå har det vært mindre ren styrketrening. Masse rulling/sparring og kettlebells har fungert veldig bra for meg, så jeg kommer nok til å fortsette med det. Ellers er jeg også instruktør for nybegynnerne våre, noe jeg lærer mye av.

Dobbelt gull i NM i Jujutsu i Kristiansand i oktober. Også kongepokal for stevnets beste utøver. Foto: Foto: Privat.

En vanlig trening hos oss er på to timer, hvor en time er oppvarming og teknikktrening, mens en time er sparring/rulling. Man får en spesiell type kondis av å bryte på bakken og det er mye mer slitsomt enn det ser ut som. Første gangen jeg så BJJ, synes jeg det så utrolig lett ut og kunne ikke skjønne hva som var så slitsomt med å ligge å rulle på bakken. Men jeg skiftet fort mening etter min første prøvetime. Man får trent absolutt hele kroppen!

Neste mål for meg er mest sannsynlig EM i Lisboa i slutten av januar. Jeg har alltid hatt lyst til å dra dit, men ting er alltid kommet i veien. I 2016 vil jeg få det til! Selv om det heter EM, så kommer folk fra hele verden. De fleste BJJ-stevner er «åpne», dvs at man ikke trenger å kvalifisere seg for å delta. Det fins selvfølgelig stevner der kun inviterte får delta, men hovedregelen er at de er åpne for alle som vil. Derfor er det som regel utrolig mange nasjonaliteter representert på de fleste stevner. Hvis jeg kommer meg avgårde, håper jeg selvfølgelig på å ta medalje, men nivået er veldig høyt og det er de beste i verden som kommer. Time will show!

Gull i Gøteborg Open i april. Foto: Foto: Privat.

Til slutt vil jeg naturligvis oppfordre alle som ikke har prøvd BJJ ennå om å hive seg rundt og finne sin nærmeste jiu-jitsu-klubb. Det krever ingen forkunnskaper og har ingen krav til vekt, alder, form og lignende. Kom som du er og prøv noe nytt!

Vi prates på matta!