Kikki Berli-Johnsen (47), gift med Egil, mamma/bonusmamma/fostermamma til Robert, Vilja, Trym, Mariya og Erik. Bestemor til fire barn i alderen 6 mnd-11 år. Jobber som fostermor og frilans journalist. Født og oppvokst i Arendal, nå bosatt i Stokke i Vestfold. 2. plass Norges Sterkeste Kvinne 2006 og 2007, Norges Sterkeste Kvinne 2012, 2013 og 2015, 2. plass Europas Sterkeste 2014, åpen klasse, 9. plass Arnold Amateur Strongwoman World Championships 2014.
I videoen over løfter jeg steiner på henholdsvis 75kg, 90kg, 100kg, 112kg og 130kg opp på det 115 centimeter høye platået under Norges Sterkeste Kvinne sist helg.
Norges Sterkeste Kvinne 2015, åpen klasse, ble i år arrangert på vakre Fefor Høifjellshotell i Gudbrandsdalen. Konkurransen ble holdt samtidig som Norges Sterkeste Mann 2015, noe man i etterkant kan si var en suksess. Min reise mot konkurransen og tittelen startet som vanlig ca 12 uker før konkurransedagen. De siste snaue to årene har jeg trent seks dager i uka, med mye kondisjonsrettet trening, mye utholdenhet og – selvsagt – mye styrke. Denne gangen har vi valgt å la oppkjøringen min være mer øvelsesrettet enn tidligere. En av ukas fire treningsdager ble brukt til knebøy og markløft, mens de tre siste treningsdagene ble brukt til øvelsestrening med opptil 90 prosent av maksvekter. Dette har vært en helt optimal oppkjøring for min del, hvor jeg har hatt tid og overskudd til alt annet som skjer i livet samtidig med konkurranseoppkjøring.
I mitt første blogginnlegg for Lokalsporten kan du se meg trekke et fly på 19 tonn.
Jeg følte meg sterk og klar da jeg våknet første konkurransedag. Vi var fem kvinner som stilte til start, hvor ei av dem aldri hadde konkurrert før. Jeg visste at to av dagens tre øvelser er greie øvelser for meg, så jeg planla å gi alt der, og heller godta at jeg ikke ville få full pott på apollons axle for reps. Jeg er ikke veldig god på pressøvelser, så det å få til noen reps der er alltid en bonus. Likevel vant jeg første øvelse, med 6 reps på drøye 60 kg. Andre øvelse var farmers walk. 80 kg per hånd, 40 meter, med vending på 20 meter. Jeg gikk ut i siste par, og dro inn seier i den øvelsen på 23 sekund. Tredje øvelse var dekkvelt. Fem velt på et dekk som veide ca 330 kg. Jeg hadde så vidt kjent på dekket et par dager i forkant, og visste at dette ville bli en tøff øvelse. Som vinner av forrige øvelse gikk jeg ut sist, og jeg visste dermed at jeg måtte gi alt for å klare å slå Jeanett som var den eneste som hadde fem velt så langt.
Jeg startet med veltingen, og vant også denne øvelsen, med drøye 20 sekund. Glad og lykkelig, med en ekstremt støl rygg og muskelknute i overgangen mellom rompe og bakside lår, så jeg at jeg ledet med 4,5 poeng etter dag en.
Dag to opprant med plaskregn og fem varmegrader. Vi jentene skulle ikke i ilden før ca kl. 16, så jeg bestemte meg for å holde meg i ro så lenge som mulig. Siden jeg er vant til å være i crewet under arrangement som Norges Sterkeste Mann var det en smule underlig å ligge på senga og høre resten av crewet jobbe ute på arenaen, så etter hvert skiftet jeg til konkurranseklær, pakket bagen og gikk ut på arenaen. Der møtte jeg fire jenter som – akkurat som meg – var sånn passe mørbanka etter første konkurransedag.
Vi heiet på gutta, snakket, lo og koste oss masse før det ble vår tur. Fjerde øvelse, og dagens første, var tønneloading. Tre tønner på henholdsvis 60, 70 og 80 kg skulle lastes opp på et 110 cm høyt bord så fort som mulig. Jeg lastet alle tønnene på 14 sekunder, og vant denne øvelsen. Siste øvelse var atlasstein, en serie på 75, 90, 100, 112 og 130 kg. Jeg hadde i utgangspunktet allerede vunnet konkurransen, men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle klare denne serien i konkurranse. De tre første steinene var plankekjøring, mens stein fire ga meg litt plunder. Den var sandete og fæl, så jeg måtte jobbe med den for å få den opp.
Da jeg tok tak i den 130 kilo tunge steinen, kjente jeg at denne ville gå opp mye lettere. Publikum jublet og gutset meg, og jeg var så lykkelig da steinen lå på bordet at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle gjøre av armer og bein. Jeg hadde tatt min tredje Norges Sterkeste Kvinne-tittel, og aldri har noen tittel smakt så godt som denne. Aldri har det vært løftet en så tung steinserie i en kvinnekonkurranse i Norge, og aldri har jeg vært så lykkelig over å kunne kalle meg Norges Sterkeste Kvinne. Jeg må innrømme at jeg fortsatt tørker ei tåre når jeg hører heiaropene i videoen som ligger i saken her, og jeg må innrømme at jeg allerede gleder meg til neste konkurranse.