Rotax DD2 er klasse hvor vi bruker en 125 kubikks motor med to gir. Her kjøres det en cup som går over sju løp fordelt over hele sesongen, hvor kun vinneren får billett til Rotax Max Grand Finals (Verdensfinale). Det finnes cuper som denne over hele verden og disse er eneste måten man kan kvalifisere seg til verdensfinalen i Rotax som går av stabelen i slutten av oktober i Sør-Italia. Mer enn 360 plasser skal fordeles ut på de beste sjåførene fra over 50 forskjellige nasjoner, så konkurransen er steinhard.
Min vei til VM
Her i Norge går denne cupen over sju løp, hvor kun de fem beste løpene teller. Jeg rakk ikke få klart utstyret vårt da det første løpet gikk i Stavanger, så jeg hadde et løp som måtte strykes allerede fra start. De neste rundene gikk veldig bra og med seier på Sigdal, Andebu, Varna og Kongsberg fikk jeg gode poeng i cupen. Løp nummer seks gikk i Bergen, men da var jeg i Sverige for å kjøre World Super Cup i en annen klasse (KZ2) så her fikk jeg ikke med meg noen poeng.
Etter full klaff i de tidligere løpene lå jeg godt an før siste runde, men så lenge jeg hadde to løp jeg ikke hadde deltatt i og ikke fikk med meg noen poeng var jeg nødt å gjøre et godt avslutningsløp. Jeg ville ikke finregne på hva slags plassering som måtte til for å sikre VM-billetten, jeg ville bare fokusere på mine arbeidsoppgaver og gjøre et godt løp, med samme innstilling som alltid og med mål om å vinne. Avslutningsløpet gikk på Varna og ting fungerte utmerket. Jeg vant løpet, full pott i cupen og dermed VM-billett.
Fantastisk utstyr
Jeg er meget privilegert som får drive med dette og jeg har et fantastisk team i ryggen. Jeg kjører for Team PRO-Karting og uten teamsjef Tor Steinar Aamodt ville denne sesongen ha sett veldig annerledes ut. Vi bruker utstyr laget av fem ganger verdensmester i gokart Danilo Rossi, som har utviklet sitt eget gokartmerke. Allerede fra første gangen jeg satt meg i Rotax DD2 karten i år, har den fungert helt perfekt. Jeg har kjørt mye gokart, men aldri opplevd å ha en gokart som fungerer så godt som denne, uansett forhold og grep.
Forberedelser
Jeg tror ikke på flaks, jeg tror på gode forberedelser og hardt arbeid. Nå er det fullt fokus på verdensfinalen og det handler om å være godt forberedt når vi kommer ned til Italia. I dette løpet bruker vi ikke vårt eget utstyr, men det står 100 like gokarter klare når vi kommer, og alle utøverne trekker en av dem. Det betyr at vi konkurrerer på lik linje med hverandre og at utstyret er likt.
Jeg har vært en helg på Rudskogen for å teste den type gokart vi skal bruke, da denne er litt annerledes å kjøre enn det merket vi bruker vanligvis. Det er andre bremser og gokarten «oppfører» seg litt forskjellig i sving. Jeg trener også fysisk for å være i best mulig form, da fysikk har veldig mye å si i denne sporten. Med så mange gode sjåfører kommer det til å bli meget jevnt og man har derfor ikke råd til å gjøre en liten feil. Dette kan bli meget kostbart og avgjørende for resten av løpet.
Mål om finaleplass
Jeg er første nordmann som får kjøre verdensfinale i Rotax DD2, da 2016 var første gangen Norge fikk tildelt en billett i denne klassen. Tidligere har det kun vært en fører i klassen Rotax Max, men i år er vi altså to sjåfører som skal delta i verdensfinalen. Ruben Kverkild i Rotax Max og jeg i Rotax DD2. Det er vanskelig å si noe om målsetning, men jeg har et mål om å komme til finalen.
Det betyr at man må være blant de 34 beste etter de innledende omgangene. Det er 70 førere påmeldt i min klasse og dette er de beste fra resten av verden, så å være topp 34 etter de innledende omgangene kommer til å bli hardt, men vi skal iallefall prøve!
Tredje VM
Jeg har deltatt i VM to ganger tidligere, i klassen Rotax Max i Al Ain, Forente arabiske emirater i 2011 og i KZ2 i Kristianstad, Sverige tidligere i år. I begge har det gått dårlig. Jeg husker knapt plasseringen i førstnevnte, tror det var rundt nummer 60 etter at jeg ble kjørt av banen. Også i sistnevnte gikk det skeis. Jeg leide meg inn i et fabrikksteam for å ha det beste utstyret tilgjengelig. Disse hadde nettopp byttet motorleverandør og mente disse nye motorene var bra. Det var de overhodet ikke og det ble en skikkelig nedtur, da utstyret ikke var i nærheten av konkurransedyktig og vårt eget utstyr var mye bedre, men kunne ikke brukes, da man ikke kan bytte motormerke i løpet. Jeg endte som nummer 48. Hvor mye gjevere den nye klassen er er vanskelig å si. Selve løpet er vel ganske likt, men det å komme seg dit (få billett) er mye gjevere i den nye klassen. I VM i KZ2 kunne hvem som helst melde seg på, mens her må man kvalifisere seg gjennom cupkjøring. Du kan for øvrig følge meg på Facebook for å få flere oppdateringer fra når vi er på løp.