UTØVERBLOGG: Jeg har skrevet om den nestenulykken i en tidligere utøverblogg her i Lokalsporten, med tittelen «Ble nesten knust av 370 kilo i knebøy». Heldigvis hadde jeg gode spottere som hjalp meg den gang. Men helt siden har jeg fryktet å løfte skikkelig tungt i knebøy med utstyr. Det er uten utstyr jeg har mine fremste meritter som styrkeløfter, og hvis man ikke behersker teknikken, kan utstyret gjøre mer skade enn nytte.
I NM sist helg fikk jeg en tøff start med to underkjente løft i knebøy. Begge var på 365 kilo, som er likt med min stevnepers med utstyr. I det første løftet mente dommerne at utrettingen min var for dårlig og i det andre at jeg ikke bøyde meg dypt nok. I mitt siste forsøk satset jeg alt og gikk opp til 375 kilo. Jeg bøyde meg godt ned og kjempet alt jeg hadde for å komme opp. Det gikk og lettelsen var enorm.
Se løftet på 375 kilo her:
Å sette stevnepers med ti kilo i en øvelse jeg har vært så redd for i så mange år var en stor personlig seier. Etter løftet måtte jeg bruke en halv time på å få ned adrenalinet. Det føltes som om jeg hadde vært involvert i ei bilulykke, så høy puls og mye spenning hadde jeg i kroppen.
Oppildnet av det gode løftet klinket jeg til med tre godkjente løft i benkpress, på henholdsvis 250, 255 og 260 kilo. Etter de løftene var jeg så sliten at jeg ikke klarte mer enn åpningsløftet mitt i markløft på 325 kilo. Totalvekten på 960 kilo holdt med god margin til mitt første NM-gull med utstyr.
Tidligere i juni klarte jeg 1000 kilo sammenlagt på trening, etter å ha avsluttet med 365 kilo i markløft. Gledestårene kan du se i denne videoen:
Det var deilig å konkurrere i et skikkelig mesterskap som NM igjen. Nå skal jeg trene godt videre for å klare medalje i både VM med utstyr i oktober og EM utstyrsfritt i desember. Som 36-åring begynner jeg å bli en moden mann, men jeg mener at jeg fortsatt bare har fått ut 90 prosent av mitt potensial. Det hjelper på motivasjonen at mitt store styrkeløftidol Anibal Coimbra vant VM-gull etter fylte 40 år.