KRISTIANSAND: – Jeg var så gravid at jeg var «sprekkeklar». Men jeg tenkte at hvis jeg kan komme meg ned til stadion, så er det kjappere til sykehuset derfra enn fra hjemmet vårt på Vennesla, ler Lillian.
Nå ble det heldigvis ikke fødsel på tribunesetet. Lille Madeleine kom til verden på Sørlandet Sykehus Kristiansand åtte dager etter Odd-kampen, 15. august, med pappa Jon til stede. Litt senere kom også Amanda (nå 11) og Mille (nå 8) for å hilse på sin nyankomne lillesøster.
Rundt 400 Start-kamper
Lillian Larssen er en av IK Starts beste supportere, eller venninner, dersom det går an å skrive det. Hun har hatt sesongkort sammen med sin far, Ole Jacob Aadnesen, siden Sparebanken Sør Arena ble åpnet til kampen mot Viking 22. april 2007. Men kjærligheten til Start går mye lenger tilbake i tid enn det.
– Å ja, jeg har dratt på Start-kamp med pappa siden jeg var 10–11 år, først på gamle stadion. Da satt vi på gresset i svingen. Så er det egentlig bare blitt mer og mer interesse og følelse for klubben med årene. Totalt har jeg vel sett Start rundt 400 ganger, sier Lillian, som også har en bror, Kenneth Aadnesen, som har sesongkort.
Mamma, som kalles «Tuppen», og ektemannen Jon er imidlertid ikke fullt så interessert.
– Nei, de er ikke så «gale» som oss, men de følger selvfølgelig med Start, de også.
– Kan du huske din første Start-kamp?
– Nei, jeg kan ikke det, men den ble i alle fall spilt før jeg fylte ti år. Jeg føler at jeg alltid har vært på gamle stadion eller her på Sparebanken Sør Arena. Start betyr rett og slett mye for meg, blant annet samhold, glede og engasjement. Klubben er blitt en stor del av livet mitt, sier Vennesla-kvinnen.
Alltid positiv på sosiale medier
Lillian er også aktiv på sosiale medier. Når noen skriver noe negativt om Start, for eksempel på Facebook, så er hun kjapp på tastaturet for å motsi dem.
– Jeg får ofte høre «å, du er så naiv, du er så positiv ...» Men for meg er det viktig å være positiv uansett hvordan det går med Start. Jeg mener det er viktig at noen er der og støtter opp og hjelper når noen ikke har det greit. Det gjelder i livet generelt, ikke «bare» i fotballen, sier Lillian – og fortsetter:
– Jeg synes spillerne fortjener positiviteten min. Jeg vet hvor mye jeg gleder meg til å gå på kamp, og spillerne gleder seg nok minst like mye som meg til å spille. Da må jeg forsvare dem når de taper. Negative tilbakemeldinger har kun ødeleggende effekt.
Får gåsehud av Åråsen-opprykket
Lillian har, som alle oss andre, opplevd både opp- og nedturer som Start-supporter. Et av høydepunktene var sølvsesongen 2005. Men den aller største opplevelsen hadde hun på Åråsen 11. desember 2019, da Martin Ramsland skjøt og headet Start til opprykk på seks magiske minutter.
– Den kampen har jeg sikkert sett 30 ganger etterpå. Den er helt fantastisk. Jeg kan ennå få gåsehud når jeg ser den. Jeg husker ingenting av de siste fem minuttene. Jeg gikk bare fram og tilbake. Men ikke ei gang mistet jeg troa på at dette kom til å gå. Selv på 4-0 til Lillestrøm, så sa pappa og jeg til hverandre at «får de bare et mål kjapt, så er det bare to igjen». Så kom det tre kjappe. Det var helt vilt.
– Hva er dine største fremtidsønsker for Start, som supporter?
– At de etablerer seg i Eliteserien og at det igjen skapes engasjement rundt klubben. At det flagges på gamle Lundsbroa, i vinduene og at folk snakker om Start fordi det er noe gøy. At folk går med drakter og er stolte av klubben sin. Jeg bryr meg katta om at folk ler av meg og sier at «de er jo så dårlige». Jeg er kjempestolt av klubben uansett. Jeg får nesten tårer i øynene når jeg tenker på Start, sier Lillian ivrig, før hun legger til:
– Det er jo som Terje Marcussen sa at «det folk først og fremst forbinder med Kristiansand, er dyreparken og Start». Start er et varemerke og skal være byens, og Sørlandets, stolthet.
Storfint besøk på sykehuset
– Har du noen favorittspillere i Start?
– Jeg har alltid vært fan av og hatt hjerte for Erlend Segberg, som nå dessverre spiller for Aalesund. Det er ikke fordi han var den beste på laget, for det var han ikke. Men han «oste» noe mer enn bare fotball. Han var jo med i Kirkens Bymisjon, der han var med å skape tilhørighet og samhold rundt de vanskeligstilte. Erlend er rett og slett en fin person og et forbilde for mange unge. Han besøkte meg faktisk på sykehuset, sammen med Andreas Hollingen og Lars-Jørgen Salvesen, da jeg fikk Madeleine.
– Så dersom du hadde fått en sønn den gang, så hadde han blitt døpt Erlend?
– Nei, det vet jeg ikke, ler Lillian hjertelig.
Onsdag ettermiddag kl. 18 er Lillian Larssen selvsagt på plass på setet sitt over spillertunnelen når Start tar imot Stjørdals-Blink, like positiv og optimistisk som alltid.