BLOGGINNLEGG: Jeg løper over målstreken for siste gang. Jeg har gjennomført 12 runder á 6,44 km. Totalt er det tilbakelagt 78 km på 48 timer. Kroppen er ødelagt, men min mentale styrke holder beina i gang. Smerten i kneet er utholdelig, men gleden og stoltheten over å ha gjennomført trumfer alt. 4x4x48 David Goggins Challenge er den ultimate testen for motstandskraft, utholdenhet og viljestyrke. 4 miles tilsvarer 6,44 km hver fjerde time i 48 timer, totalt 78 km.
David Goggins er mannen bak utfordringen. Blant annet har han gjennomført 60 ultra maraton, triatlon, og ultra triatlon. I tillegg har han lang militær bakgrunn fra US Navy Seals. « The pain that you are willing to endure is measured by how bad you want it» sier han.
Forbløffende transformasjon
David Goggins har gått fra å være overvektig til å bli en av verdens aller beste ultraløpere. En av de største utfordringene med 4x4x48 challenge er at løpet starter hver 4. time, uansett. Dette krever blant annet at man står opp midt på natten for å snøre på seg joggeskoene. I tillegg skal kroppen få nok hvile, mat og drikke til å gjennomføre alle 12 etappene.
En torsdags kveld i oktober ble jeg oppringt av en inspirerende dame ved navn Beathe Engen. Beathe har deltatt på 4x4x48 tidligere og har erfaring fra flere ultraløp og maraton. «Vil du være med på noe skikkelig kult?», spurte hun meg. Uten at jeg hadde fått mer informasjon sa jeg klart og tydelig ja. Hun fortalte videre om hva 4x4x48 gikk ut på og ønsket å ha meg med som ambassadør. Dette ville jeg være med på! Løpet ble arrangert ved idylliske Hamresanden, og alle påmeldte betalte en liten sum hvor overskuddet gikk til den lokale vaffelbua.
Min motivasjon for å hive meg utpå denne utfordringen var å teste egne grenser. Jeg ville sette min mentale styrke på prøve og samtidig utøve mine verktøy som jeg praktiserer i jobben min som mental trener. Vi har et enormt stort potensial når det gjelder vår mentale kapasitet. I månedene frem mot utfordringen satt jeg av tid til mental trening hver eneste dag. Her brukte jeg mye tid på visualisering, hvor jeg brukte alle sansene mine og så for meg ulike senarioer.
Trente på hurtig innsovning
Jeg lagde såkalte «triggers». Et eksempel på triggers kan være å presse to fingre sammen for å få mer kraft og energi under løpet. Dette er en strategi for å utløse en reaksjon, slik at kroppen responderer slik vi ønsker. Et annet mentalt verktøy jeg benyttet var rettet mot søvn. Jeg visste at dette ville være en utfordring, derfor trente jeg på å sovne på under to minutter for å kunne sikre meg mest mulig søvn mellom øktene. Jeg var mentalt forberedt på hva som ventet meg.
Løpet startet fredag 1 april og dette var jaggu ingen aprilsnarr. Vi møtte opp på Hamresanden og rigget oss inn i hyttene hvor vi skulle bo. Maten ble preppet i forkant og vi forsøkte å forberede oss best mulig slik at vi brukte minst mulig energi mellom øktene. Første løp startet klokka 18.00 og vi var 11 deltakere på startstreken. Etappen gikk smertefritt og rolig.
Vi heiet hverandre inn over målstreken og det var musikk og god stemning. Bedre heiagjeng skal du lete lenge etter! Det ble lite rom for å være sosial, da vi alle trakk oss tilbake i hyttene for hvile, dusj, uttøying og mat.
Tøff avslutning
Utfordringene startet for meg under den fjerde etappen. Da oppstod en akutt smerte i kneet som skulle vise seg å følge meg resten av løpet. Jeg var forberedt på at smerter kunne komme og visste derfor at dette ikke skulle hindre meg. Smerten var der, men andre følelser og tanker tok større plass. Jeg valgte å fokusere på det som var bra og det som fungerte.
Siste runde var søndag klokka 14.00. Her kjente jeg for første gang at jeg var på vei ned i kjelleren. Kvalmen strømmet på og smertene i kneet hadde nådd toppen. Jeg tok et valg og stoppet opp. Jeg så meg selv i speilet og sa «Hei du! Kom deg opp, dette skal du klare.»
Jeg skulle klare dette, om jeg så skulle krabbe spyende inn i mål. Jeg kledde på meg, tok på meg skoene og drakk noen slurker med vann. Jeg sto på startstreken sammen med ni fantastiske deltakere og samtlige fullførte løpet. I målområdet sto familie og venner med flagg og champagne. Det var et spesielt øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme.