Denne sporten er en reise. Den handler om konstant utvikling og å jobbe mot å bli bedre. En bedre versjon av deg selv. For i bunn og grunn handler det om å slå den gamle deg, og det er dette jeg elsker med sporten. Jeg har brukt året på å prøve å utvikle fysikken. Fokus på rygg og skuldre, bygge masse og å bli litt større. Noen synes dette kanskje høres litt skummelt ut. At jeg vil bli «større». Men skal jeg hevde meg internasjonalt, må jeg ha mer muskelmasse enn jeg hadde i fjor.
Jeg må vise at jeg har jobbet hardt, utviklet fysikken og blitt bedre. Rett og slett. Dietten startet sakte og forsiktig i oktober. En lang diett med rolig nedgang for å miste fett og å beholde musklene. Dette har funket kjempefint, og jeg har kommet i enda bedre form enn i fjor, med noen kilo ekstra med muskelmasse. Jeg er stolt over hva jeg har klart å bygge på relativt kort tid, og jeg vet at jeg har gjort alt jeg kan for at jeg skulle komme inn bedre på podiet enn den «gamle» Vibeke.
Min første konkurranse denne sesongen var i Tyskland på Loaded Cup. Her gikk det mye galt, og det var en prøvelse for psyken. Jeg traff med formen, men grunnet mange misforståelser kom vi for sent til forbedømmingen. Jeg stod på scenen uten sminke eller fikset hår, og med adrenalin opp til ørene, noe som gikk ut over poseringen min. Kort fortalt var det ikke en gøy opplevelse, men jeg kom meg til finalen (hvor jeg også fikk stelt meg ferdig) og klatret opp fra en 6. plass til en 4. plass.
Jeg vet jeg var god for en topp-plassering, men av og til går ting galt, og da må man akseptere det, lære av det og gå videre. Jeg brukte de neste ukene på å jobbe mentalt med å ikke gi opp. Når man er så lav på fett-prosenten, lite mat, har satset alt av tid, penger og krefter på å nå et mål, og så går det galt pga slurvefeil, da kjennes det som et kraftig slag i trynet. Jeg skal være ærlig og si at jeg synes det var tøft. Men jeg visste at jeg ville klare å komme tilbake, om jeg bare jobbet hardt. Neste mål var Malta Grand Prix, tre uker etter.
Jeg reiste ned til Malta med et rolig sinn. Jeg hadde rettet på poseringsfeil fra Loaded Cup, jeg hadde gjort alt for å bli i enda bedre form, og jeg var klar for å ha det gøy. Og det hadde jeg! Alt gikk smooth frem til konkurransen, og jeg klarte å dra i land 1. plassen. Og jeg skal love at den smakte godt! I løpet av turen kom gleden og humøret tilbake, og jeg ble minnet på hvor gøy jeg synes det er å konkurrere. Om en uke er jeg på vei til Santa Susanna igjen, og for motivasjonen så hjalp det stort å ha en førsteplass i ryggen igjen. Jeg er tilbake!
Hele denne reisen er en læringskurve. Man gjør nybegynnerfeil, prøver litt, famler litt og lærer ekstremt mye. Mulig det er fordi man er så fokusert, og har litt tunnelsyn mot målet, men man blir virkelig kjent med seg selv, sine verdier og hva man står for. Jeg er ennå midt i dietten, har fokus på EM lørdag om ei drøy uke, og legger all min tid og energi i det. Samtidig er det viktig å reflektere litt underveis. Det er så mye følelser med i denne sporten. Jeg kjente på presset på Loaded Cup, og kanskje det ble for mye.
Jeg hadde aldri fått noe annet enn 1. plasser, så kanskje jeg trengte den 4. plassen for å finne fighteren i meg? Jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste for å beholde EM-tittelen i klassen bodyfitness junior. Men jeg skal også kose meg og nyte opplevelsen. Og jeg skal være stolt av fremgangen min. For uansett hvordan det går, så har jeg slått den gamle meg.
Tidligere innlegg av Vibeke Litland: