Jeg bodde mange år i Aarhus, og var i en periode bartender på en pub som heter Værtshuset. Her vanker noen av Danmarks beste spillere, og det blir spilt mye dart. Jeg var overbevist om at jeg aldri skulle spille, for jeg kunne ikke treffe rumpa på en elefant på to meters avstand. Jeg ble likevel lokket til å prøve, og fant ut at det ikke var helt så galt. Ikke lenge etter spilte jeg i en turnering som pågår mellom forskjellige puber i Aarhus, og syntes det var kjempegøy.

Det ble så til et medlemskap i Rosenhøj Dartklub, og jeg begynte å dra på stevner rundt omkring. For første gang i mitt liv fant jeg ut at jeg har et stort konkurransegen. Stille og rolig blir jeg bedre, men aldri en topp spiller. Via vår vennskapsklubb i Hvidovre, møter jeg Flemming, og flytter over til «Djævleøen» Sjælland. Her melder jeg meg selvfølgelig inn i dartklubben DK26, og det begynner å skje litt mer på dartfronten. Men det som virkelig kickstarter meg, er at det melder seg inn noen damer som plutselig er mye bedre enn meg. Det kan konkuransegenet mitt ikke klare, og jeg er nødt til å begynne å trene.

Dartskiven hjemme i kjelleren. Foto: Privat

Trening og resultater

Jeg trener stort sett hver dag. Da jeg begynte å trene seriøst, var målet mitt minst én time hver dag. Det var ca så lenge jeg kunne holde fokus av gangen, når jeg sto alene. Nå har jeg trent meg opp til at jeg noen ganger kan stå lenger, men jeg trener gjerne i to økter av 1-1,5 time, altså 2-3 timer, om ikke hver dag, så i hvert fall så ofte som mulig.

Er jeg i klubben, og trener med andre, kan jeg trene lengre. Som all annen trening, så gir det resultater, og resultater motiverer. Så når jeg er inne i en periode hvor jeg spiller dårlig, så tenker jeg på at bunnivået mitt blir høyere og høyere. Første gang jeg virkelig føler jeg merker resultatet av treningen, er i Copenhagen Open og Copenhagen Masters. I Copenhagen Open tapte jeg en spennende, og velspilt finale til Kirsten, som spiller hakket bedre enn meg. Det var også gøy å begynne å slå damene jeg har sett opp til, og vært litt «redd» for i mange år.

14\. november drar vi så til Malta. Her er det Malta Open, for man kan jo like godt holde ferie et sted det blir spilt dart. Det er mange deltagere fra hele Europa, og jeg har egentlig ikke så høye forventninger annet enn å få rutinen. Stevnet pågår over tre dager. En dag med doubler, en med singler, og siste dag med alle kvart- og semifinaler, og finaler. Jeg regner med to dagers dart for min del. For første gang i min dartkarriere, er jeg heldig med loddtrekkingen, og møter en av de mindre gode spillere i første kamp. Heldigvis, for jeg hadde ikke hørt at jeg ble kalt til banen og ble dermed etterlyst. Dette rystet meg, og jeg ble kjempenervøs.

Et utsnitt fra Malta open, med finalebanen på scenen i bakgrunnen. Foto: Privat

Men heldigvis, selv om hun fører 2-0, ender kampen 3-2 til meg Etter det gikk det slag i slag, med både nerver, dårlig dart og god dart. Jeg slo tre landslagspillere, bl.a. en gresk og en tysk, og plutselig skulle jeg spille kvartfinaler den tredje dagen. Da jeg skulle spille, var jeg nervøs, men samtidig hadde jeg en følelse at hver vunnet kamp var en kjempepersonlig seier. Litt gøy var det også at jeg slo noen engelske damer, hvilket resulterte i at de var med å heie på meg, hele veien. For en opplevelse, det var kjempestort! Jeg vant forresten over Kirsten, som hadde slått meg i Copenhagen Open, så det kom både gull og sølv med hjem, veldig artig.

Forskjellige piler. En vanlig dag på kontoret. Foto: Privat

Mål og fremtidsplaner

Pga seieren på Malta, får jeg poeng på verdensrankingen, som norsk spiller, og det var det noen som stusset litt over, da de aldri hadde hørt om meg. Ellers fikk jeg en del poeng jeg kunne legge til på den danske rankingen. Det resulterte i at jeg hadde nok poeng til å kvalifisere meg til innspillet til den danske brutto landslagstropp. Siden jeg ikke er dansk statsborger, var jeg nødt til å takke pent nei. Det var en flat fornemmelse å vite at det var en annen som var med på «mitt avbud» når jeg gjerne ville.

Så etter en veldig kort tenkepause, bestemte jeg meg rett og slett for å melde meg inn i en norsk klubb. Valget falt ganske naturlig på Victoria Dart Club, da niesen min var medlem der, og jeg kjente noen stykker. Det er jeg glad for. Mitt første norske stevne for norsk klubb, var NM i Sarpsborg, og for en oppbakning fra klubbkameratene. Kjempedebut, med både noen jeg kjente litt, og noen jeg aldri har møtt før. Vi fikk en 3 plass i lag, og jeg fikk en 5-8 plass i single. Jeg er kjempefornøyd, for selv om jeg hadde store debutnerver på, spilte jeg god dart hele helga. Jeg vil også rose arrangørene og Norges Dartsforbund for et utrolig godt stevne.

Så her står jeg nå. Første mål nå, er det norske landslaget, så pass på, dartvenner! Neste mål er å bli så god, at jeg kan utfordre verdenseliten. Og en forhåpentlig bonus ved å bli bedre, er at det kommer sponsorer, så man kan reise enda mer, og bli enda bedre. Utover det, reiser jeg rundt til så mange norske og utenlandske stevner som mulig, så jeg får både rankingpoeng, og mer rutine. Fredag drar jeg til Bulls German Open og Masters, og helga etter kommer jeg hjem, og skal spille hele helga i Starthallen, det blir stort! Kom forbi, hvis du vil se hva dart er!

Her er litt fra Norges Darts forbund http://www.darts.no/medlemsblad/Scannet/2015\_1.pdf Og innbydelsen til stevnet i Starthallen: http://www.darts.no/innbyd/innbydWinmau2015.pdf

Stille før stormen, Copenhagen Open. Foto: Privat

Hva er dart?

Dart er et pilespil, som ja, har dype røtter på engelske puber. Det finnes utallige spill, men det mest vanlige er 501, som går ut på å spille seg ned fra 501 poeng, til 0 poeng. Det vil jeg fortelle mer om senere.

Man har tre piler, som er max 305mm lange, og max 50 gram tunge. Det finnes utallige former og grep på pilene, og det gjelder om å finne noen piler man selv synes er gode til sitt kast. Skiven består av feltene 1 til 20, og rød og grønn bull. (Se Wikipedia her eller her).På skiven teller rød bull 50 poeng, grønn bull 25 poeng. Trippelringen er den innerste, og treffer man den, teller tallet tre ganger, likeledes dobbelringen, ytterst, teller to ganger.

I 501 er det om å gjøre og komme fortest mulig ned på en mulig utgang. Dvs., man starter med og lave så mange poeng som mulig, typisk går man etter trippel 20, som gir flest poeng. Fra 170 og ned (bortsett fra noen få) kan man «lukke» spillet. Man skal alltid avslutte spillet i en dobbel, dvs den ytterste ringen på skiven, eller rød bull. Altså; har man 40 poeng igjen, skal man treffe dobbel 20. Står man på 86 poeng, kan man f.eks. gå på trippel 18 (54) og så dobbel 16 (32) Det gir 86 poeng til sammen, og treffer man har man brukt to piler. Man står bak en oche (okkey) når man kaster. Avstanden skal være 2,37m far oche til skive.

Høyden skal være 1,73m fra bull til gulv. Skal man være ekstra nøye, måler man også diagonalen fra bull til oche (se wiki).

I det perfekte dartspill bruker man kun ni piler, og det er nok de flestes drøm å prøve å klare det. Den vanligste veien å gå er: Tre gange trippel 20 to ganger (180+180), og så trippel 20 – trippel nitten – dobbel tolv (141).

Hvert år blir det holdt stevne i bakgården på Værtshuset, det er et rent «hyggestevne». Foto: Privat

Kvinner og dart

Dart er ikke en fysisk tung sport, så i teorien burde menn og kvinner være likestilte, og konkurrere mot hverandre. Hvorfor er kvinner generelt dårligere enn menn? Det finnes mange teorier, og ikke minst mange meninger om det. En av tingene de har forsket seg fram til, er rett og slett evolusjon. Menn har i titusenvis av år vært jegere, og på denne måten, bokstavelig talt, utviklet et «sikteøye», de er simpelthen fysisk bedre til å sikte. En annen ting er fokus. Kvinner er for «gode» til å multitaske, og tenker gjerne på hva de skal om en time, i morgen eller neste uke, i stedet for full fokus på darten.

Ved siden av dette, blir vi også på mange måter tilsidesatt. Damedart er «kjedelig» og blir derfor nedprioritert. Dette gjelder alle steder, også hele Skandinavia. Vi får typisk kortere kamper, langt mindre premier, og færre plasser til store internasjonale stevner vi må kvalifisere oss til. Skal det bli bedre, så kan man godt begynne hjemme i Skandinavia, hos våre egne forbund, men det er også opp til damene selv og vise at vi er seriøse, og skal tas på alvor. Det er likevel begynt å skje mye, og jeg synes etter hvert at vi blir tatt mer og mer på alvor, heldigvis. Det er også etter hvert kommet noen damer i verdenstoppen, som spiller like godt som de beste mennene. (I Worlds Darts Federation). Personlig er jeg veldig heldig som spiller i to klubber, hvor vi blir tatt på alvor.

Dart og alkohol

De fleste forbinder dart med alkohol, også mange dartspillere. Sporten har som sagt dype røtter i pubmiljøet. Alkohol er ikke regnet for doping, og det er fordi det ikke er prestasjonsfremmende. De fleste seriøse dartspillere drikker enten ikke, eller i hvertf all begrenset. For mye alkohol gjør deg ikke bedre, og man kan ikke drikke baklengs, hvis man blir for full. Men det er ikke til å komme utenom at mange synes en øl eller to eller tre kan dulme nervene. Noen spillere har også et pent høyt inntak, og ser på en stevnehelg som en fest. Men i toppen ser man sjeldent berusede spillere.

Jeg vil si at i de årene jeg har spilt, er det også begynt å endre seg litt, og flere og flere holder seg til få øl, eller kun vann/brus. (I hvert fall i Danmark, har ikke spilt så mye i Norge ennå). Uansett, det er ikke lov til å nyte alkohol under kamper. Men, at det blir solgt alkohol, og drukket en del på dartstevner rundt om i verden, det kommer man aldri vekk fra, og det behøver man heller ikke, spør du meg.