BLOGG: Donn tapte 0-8 for Start i 1. runde. Vi snakker knock-out på boksespråket.

Til forsvar for min gamle klubb med de blå og hvite stripene på draktene var dette ikke så katastrofalt. Det skiller tross alt flere divisjoner mellom det som var lakkskoklubben og de gule og svarte på høyeste nivå. Jeg var imidlertid i samme divisjon som min gode kolleger blant seniorene. Handicap-ordningen basert på tidligere prestasjoner skal gi oss et likt utgangspunkt. Derfor var dette selvfølgelig katastrofalt.

Fruen trøstet:

– Oddleiv, du er jo forkjølet…

Forklaringen hadde vært ok om jeg hadde brukket armen.

Sannheten er at jeg denne 14. april ikke var bedre. Det er nå mitt nivå. For når du spiller 18 poeng handler det ikke om en putt eller to som har vippet på hullet og gått «stang ut». Det er stabilt dårlig spill. En enkel forklaring på prestasjonen denne torsdagen var at jeg stod for nær ballen etter å ha slått den…

18 poeng. Nummer 34 av 35 deltakere. Muligens min verste dag på golfbanen. Det slår likevel ikke min beste dag på jobben – fra den gang jeg var med og holdt hjulene i gang for nasjonen Norge.

Derfor, det er ingen grunn til å gå til fastlegen og spørre etter antidrepressiva.

For golf er et merkelig spill. Har du en god dag på banen kan du ikke vente med å komme tilbake på banen. Og har du en dårlig dag på banen kan du heller ikke vente med å komme tilbake på banen! Derfor troppet jeg fredag opp med golfskoene på beina til frokost, selv om det regnet vannrett i 4700 Vennesla. Men da satt fruen beina ned med begrunnelse at nå inviterte jeg til en lungebetennelse om jeg tok turen til Bjaavann.

Dermed kunne neste ukes tur til Danmark gå fløyten. For fruen har invitert til golftur på pay and play baner til landet lenger sør. Hun er giret på at vi skal ha en hobby sammen og vil gi golfen en sjanse. Takk skal hun ha. Er det ikke noe for henne, så har hun i alle fall forsøkt. Det skal hun ha. Så et par/tre dager skal vi nå spille golf og kose oss med litt rødt i koppen. Jeg ser fram til begge deler.

Eneste malurt i koppen er at jeg må droppe Gordons trening med seniorene på tirsdag. For det er ingen tvil. Nå må fagfolk ta tak for å få meg på rett kjøl.

Når disse bokstaver flyttes fredag morgen er det likevel ingen «dagen derpå». Skuffelsen er blåst bort. Det var utrolig mye å glede seg over denne torsdagen 14. april. Vi var 35 seniorer på årets første turnering. Alle smilte, det var som om det var hesteslepp på våren. Det var mange nye hyggelige ansikter å se. Vi snakker 17. mai og julaften på samme dag. Sola skinte, banen var fantastisk. Mine venner i flighten Tore Underland og Arne Vik spilte par etter par. I alle fall virket det slik. Vi koste oss sammen. Dermed opplevde vi det vesentligste. Vi hadde det gøy på golfbanen. Så får heller jeg leve med at det gikk «åt skogen».

For bare vent – neste runde skal bli bedre. Det er i alle fall det jeg velger å tro på. Men fakta er at ingen vet hvor haren hopper – eller hvor golfballen lander..

Det som likevel gledet meg mest var at mitt fadderbarn John Helge Løyning og min nabo i blokka er totalt grepet av basillen. Han stod klar med golfbaggen da jeg dro til Bjaavann denne torsdagen.

– Jeg slår noen bøtter på rangen, sa Løyning.

Da jeg kom til hull sju, var Løyning i gang på korthullsbanen og da jeg var ferdigspilt og på vei opp mot klubbhuset stod han på første utslagssted sammen med Kjell Mortensen, en av gutta fra kafeen på Vennesla. Han ville gå noen hull med Kjell!

Da snakker vi om å bli hektet…

Som en avslutning på bloggen som ikke har noen annen misjon enn å være litt hygge med substans: Var det ikke noe positivt for mannen bak bokstavene i bloggen?

Jo.

Da jeg fikk scorekortet i hånden. Med nytt handicap – 21,5, hadde jeg mistet et slag på banens «letteste hull» – 6. Det var bevis på at fjoråret hadde resultert i fremgang. Men la det være sagt – jeg måtte stryke hull 6 – det også…

Torsdag kommer jeg ikke til seniorenes hyggelige turnering. Det skyldes ikke smellen i sesongåpningen. Men at jeg triller hvite baller sammen med fruen på pay & play-banen i Hals.