BLOGGINNLEGG: Jeg er en relativt aktiv og noenlunde tilregnelig 56-åring som har tilbrakt i overkant mange timer utendørs. Dette innebærer ulike idretter som windsurfing, surfing og kiting, fridykking, fjellturer, klatring og ski.
Jeg har fått muligheten til å reise, både privat og i jobb, og fått oppleve svært mange eksotiske steder. Steder å dykke, surfe, klatre og stå på ski. For meg er nærhet til natur svært viktig og jeg har forsøkt å velge arbeid som gir meg mye tid utendørs.
Min bror nevnte til meg at da vi var små, «sendte de meg bare ut om morgenen og håpet at jeg kom inn på kvelden».
Ulykken som endret alt
Tilværelsen var kjempefin fram til 2011. Jeg hadde da avsluttet en jobb som internasjonal leder av salg og utvikling med base i Bangkok, og var på vei inn i en ny jobb innen utvikling av tjenester for et privat helseforetak.
På vei mellom møter, på sykkel, ble jeg kjørt ned av en bil inne på fortauet og fikk en til dels kraftig smell i både hodet og kroppen.
Gjennom en lang og ganske aktiv tilværelse, hadde jeg fram til da ikke engang fått en brist i et bein eller en finger.
Da jeg kom til meg selv, liggende på asfalten, merket jeg at her var noe ordentlig galt. Jeg skal ha sagt at «her blir jeg nok liggende et kvarter».
Etter skanning på sykehus så det ut til at hjerneskaden ikke var for stor, selv om sykkelhjelmen var sprukket i fire deler. På vei ut fikk jeg «grint» meg til et røntgenbilde av høyre arm. Ingen hadde fått med seg at også den var brukket.
Krevende tid
Tiden etterpå var svært krevende, og inkluderte konstant hodepine, kvalme og konsentrasjonsutfordringer. Å skrive på datamaskin ble opplevd som jeg er nær dyslektisk, med utrolig mye skrivefeil. Dette er noe som til stor irritasjon har vedvart.
Slitenheten kom fort. Jeg lå rett ut på sofaen hele dagen og ble sint og oppgitt.
Dette pågikk i flere måneder, hvor eneste medisin tilgjengelig var smertestillende tabletter.
Jeg er litt skeptisk til kjemisk framstilt smertelindring og tenkte at det måtte finnes et alternativ som kunne hjelpe kroppen å tilpasse seg en ny hverdag. For min kom ifølge leger og spesialister ikke til å gå over.
Måtte si fra meg jobben
Jeg måtte si fra meg lederjobben. En sint og frustrert avdelingsleder som skriver som ei kråke og stadig vekk ikke klarer å holde fokus, er lite egnet til å jobbe med endring og utvikling i etablerte rammer.
På leting etter ulike måter for selvmedisinering, dro jeg til det danske Sunnhetsministeriet og gjennomførte en utdanning innen kognitiv- og mindfulnessterapi.
Metodene ga meg gode rammer og et utgangspunkt for å nullstille hodet og kropp til en ny hverdag.
Heldigvis har jeg en familie og kone som fremdeles gidder å være sammen med meg, og som har gitt meg tid og mulighet til finne løsninger.
Annerledes opptreningsmetode
I 2015 så jeg første gang nederlenderen Wim Hof (63) og leste meg opp på metodene hans. Han er kjent under tilnavnet Ismannen og holder 26 verdensrekorder, inklusiv en verdensrekord for det lengste isbadet. Han har også klatret opp Mount Kilimanjaro uten noen annen bekledning enn en shorts.
I etterkant har det blitt ulike kurs og turer i polske fjell på meg. Metoden går kort sagt ut på at man gjennom gradvis kulde og pustetrening, samt opptrening av viljestyrke, kan bygge opp et sterkere immunforsvar og få en kropp som fungerer bedre, samt bedre søvn og prestasjonsnivå, i tillegg til å redusere smerter og stress.
For min del har kombinasjonen av natur, kognitiv trening og Wim Hof-metoden blitt min medisin.
God effekt
Nå er det gått ti år. Jeg er ikke lenger særlig syk og jobber en god del, selv om en moderat hjerneskade gjør arbeidsevnen noe begrenset. Overskuddet kommer, og smertene er mindre, selv om det piper konstant i ørene og høye lyder gjør meg kvalm.
Jeg har fått økt fokus, er mer positiv og har bedre gjennomføringsevne.
De siste årene har jeg tatt opp igjen veiledning av barn og unge, der vi ved bruk av nevnte teknikker har blitt kvitt panikkangst og stress. Det ser ut til at veiledning av atferd, kosthold og trening reduserer sykdom.
Voksne forteller at de gjennom treningen sover bedre, reduserer opplevd depresjon, minsker betennelser, bedrer restitusjon og får mental klarhet og overskudd.
Fyller badekaret med is og snø
At jeg i tillegg ønsker at de av og til bader i isvann, og når det ikke er is, fyller badekaret med snø- og isterninger, synes mange virker ganske vanvittig. Men over tid herdes man, og da fungerer det fint. Alternativt kan en kald dusj gjøre nytte.
Det er nok en mulighet for at vi faktisk har behov for at kroppen utsettes for kortvarig, kontrollert stress. At vi da bygger toleranse, slik at vi faktisk tåler ulike stressende situasjoner og angst vesentlig bedre, er viktig.
Når vi pakker oss inn i varme klær, i varme hus og får alt vi trenger og mer til, er ikke dette bare positivt.
Det skrives mye om økning i depresjoner, i betennelsessykdommer, av angst og stressrelaterte tilstander. Både blant unge og voksne.
Jeg mener at vi må litt ut av komfortsonen for å iverksette endring og utvikling. Vi kan bruke naturen mer, og endring handler mer enn bare å prate om det.