UTØVERBLOGG: For ei hestejente som har har konkurrert i 17 år, gir det selvsagt skikkelig mersmak. Å stå øverst på pallen er noe av det gøyeste som finnes.
Det er hestene Solkongen, Cash Alo og den svenskfødte vallaken Redneck Woodland (to seire) som har sørget for at januar har vært en drømmemåned både for eierne og for meg som utøver. Etter en slik start er det naturlig å ha som mål å fullføre 2022 med den høyeste seiersprosenten i Norge. I fjor endte jeg på 40 prosent, som var høyest blant montérytterne her i landet.
Særlig seksåringen Redneck Woodland ser ut til å kunne bli ei stjerne. Han har vunnet sine tre første starter med meg, og min samboer og jeg gleder oss til å se hvor bra han kan bli. Redneck minner meg litt om Limerick, som jeg vant mye med fra 2011 til 2013. Begge de hestene var ganske langt nede jeg fikk dem, og selv om de hadde vist mye bra, trengte de et nytt opplegg. Redneck har fått tilbake mye av selvtilliten etter å ha vært «nede i kjelleren», og han har også lagt på seg en del og blitt mye mer harmonisk.
Jeg håper å kunne stille til de største løpene her hjemme i Norge, og kanskje også i Sverige, som i elitelopshelgen på Solvalla. Å vinne landschampionatet er imidlertid ikke blant ambisjonene mine i år. Til det har døgnet for få timer til at jeg kan satse for fullt.
Jeg har flere hester fra egen stall på gang nå, inkludert en fireåring i Hage Storm som snart er klar til å starte løp. Det krever mye, og som perfeksjonist vil jeg at det jeg gjør skal bli best mulig. Nå gleder jeg meg til neste løp, som er på Forus med hesten Soten kommende mandag. 10. februar skal jeg igjen konkurrere med Redneck Woodland, og det blir hjemme på Sørlandets Travbane.
Les mer om og av Malin Berås her
