Kan du høre for deg lyden av sykkeldekk på grusvei?
Jeg klarer ikke beskrive den, men jeg tror alle vet hvordan den høres ut.
Jeg synes den lyden er deilig. Den vekker gode assosiasjoner.
Jeg snakker altså ikke om grus på asfalt, for det er vondt å tråkke på og lett å skli på, og lyden er mye skarpere. Grusom, nesten.
Men oppblåste gummihjul på grusvei, det er kos. Det er fredelig, det er som oftest bilfritt, og sannsynligvis er det grønnere og mer blomster rundt deg. Grønt gress og grus kurerer gruff, tror jeg.
Grus er tryggere
Det er dessverre en del sykkeldrømmer som er lagt i grus på asfalt. Både i sykkelritt og på fellestreninger har det skjedd altfor mange ulykker med dramatiske utfall. Asfalt er hardt. Biler er utålmodige og farlige. Jeg har de siste årene blitt litt mindre glad i å sykle i store grupper. Grusen er mye tryggere.
Jeg må bare passe på å ikke kjøre på – eller skremme vettet av – de gående på veien. Grussyklister er nemlig veldig hensynsfulle. Som regel hører de gående oss komme på lang avstand. Den liflige lyden av gummidekk som triller på grus, vettu. (Sykkelhjul som bremser på grus er en helt annen lyd, og litt mer skremmende, husk det.)
Sykkelprodusentene prøver å overbevise deg om at du må ha en egen grussykkel. Det må du ikke. På grus kan du sykle med alle slags sykler, til og med racer, bare du har litt lavere lufttrykk i dekket.
Jakten på grusveiene
Jeg har en stund jaktet på de fine grusveiene i og rundt Kristiansand. Ofte går det sport i å finne en runde som har minst mulig asfalt, eller der jeg er innom flest mulig av de fine gruspartiene.
I februar flyttet min ferdigstuderte sønn hjem til Kristiansand, med en grussykkel på flyttelasset. Han spurte om noen tips til hvor det var fint å sykle. Jeg vurderte å skrive ut et kart på papir og tegne med tusj. Heldigvis oppdaget jeg denne kartdesigneren. Så Grusguiden er egentlig en gave til Markus.
Jeg begynte i Kristiansand, og har arbeidet meg litt utover. Men regelen er at jeg skal ha syklet veien selv. Og jeg skal ha tatt bilder derfra, som jeg limer inn på kartet. Og det skal være en kort beskrivelse av hver strekning. Det er bare å klikke på en linje, så kommer det opp. Det går an å bruke på mobil, men da bør du helst ha Googles kart-app. Det er klart best å se på en større skjerm.
Nå tror jeg det er på tide å dele kartet med andre. Jeg ønsker at flere skal oppdage sykkelgleden, og det hadde vært helt topp om flere la turen på grus. Kartet er absolutt ikke komplett, og det mangler en del bilder. Men det kan jo kanskje andre syklister hjelpe meg med.
Nettsiden grusguiden.no er ganske dårlig, for ikke å si grusom. Jeg brukte en gratis, dårlig nettsidebygger. Den skal bli bedre, og planen er å legge inn mine anbefalinger, artikler og ruteforslag fra gjester. Men nå vil jeg bare at folk skal sjekke ut om dette kartet har noe for seg. Blir du nesegrus begeistret, kan du godt si ifra. Jeg tar også imot forslag til endringer.
Grønt for grus
Jeg har laget noen fargekoder, som sier noe om hva slags vei det er. Jeg har nemlig tatt med mange veistrekninger som ikke er grus, men som er fine og som hjelper deg å lage en fin runde av grusstrekningene.
Grus er grønt. Når veien blir mer teknisk krevende skogsvei, blir streken mer blå i fargen. Når veien har mer innslag av asfalt på sykkelsti eller bilvei, går fargen imot gult og rødt.
