Da jeg var liten, kikket jeg med undring på dem som badet hele året. Etter hvert som jeg ble eldre, tenkte jeg at dette er jo galskap, men at det likevel hadde vært artig å prøve.
Men det ble med tanken, og så ble jeg slått ut av sykdom og var mye sengeliggende. Som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg her i Lokalsporten, var jeg for 3,5 år siden sengeliggende 18-20 timer i døgnet. Jeg brukte på det meste 15 tabletter om dagen, samt smertestillende.
Etter at vi gjorde sørlendinger av oss startet et nytt liv på grønn resept. Jeg jobbet meg oppover. 2019 var endringens år, 2020 ble mulighetenes år. Til tross for koronasituasjonen syklet jeg Tour De Dovre, en 130 kilometer lang sykkeltur i fjellet. Jeg nådde en fjelltopp som jeg i 11 år hadde drømt om å komme opp på.
Julebad sådde en spire
Julaften skulle vi være litt gale og bestemte oss for at julebad i sjøen, det er tingen. Hele familien ble overraskende nok med på galskapen. Lite visste jeg da hva jeg skulle så en spire til.
Lille nyttårsaften foreslo husets 14-åring at vi skulle bade hver dag i 2021. Når formen er god, er det lett å la seg rive med. Vi voksne sa selvfølgelig ja. 17-åringen var mer skeptisk, hun er med som fotograf når hun er hjemme.
Første dagen i det nye året var vi på plass på Vigelandstranda i Lindesnes, der vi skulle ha vårt første bad i Audnaelva. Det var kaldt og vi var raskt ferdig, men etter et par dager klarte vi å bruke litt mer tid i vannet. Kulda kom og vi fortsatte i elva som ligger ganske nært der vi bor. Bilen sto på tomgang, så den var varm når vi satte oss inn i vått badetøy.
Ble klimaflyktninger
Vi lærte oss raskt trikset med å skifte hurtig til tørre ullsokker. Det gikk ikke mange dagene før vi fikk de kaldeste dagene på mange år. Sokkene frøs fast på brygga, og det begynte å komme is på elva. Det var da vi fant ut at vi måtte lenger unna. Vi måtte bli klimaflyktninger, og målet ble Kattnesbukta på Tjøm, der det er saltvann. Da tar det litt lengre tid før isen legger seg. Det er nemlig ikke stas å bade i crunchy vann, erklærte 14-åringen.
Vi har fortsatt å bade på Tjøm, der er det ennå ikke is, men kaldt vann er det. Vi sjekker ikke vanntemperaturen før etter vi har badet. Da går vi inn på sidene til Lindesnes Fyr for å se hva fyrvokteren har målt den dagen.
Vi har ikke latt oss stoppe av noe. Isvind og nordavind fra alle kanter, snøbyger, regn og stormen Frank, ja vi har badet hver eneste dag i 2021 hittil. Det kuleste har foreløpig vært nettopp Frank. Høye bølger og vind. Litt skummelt var det jo med rekved og annet rusk i vannet, og steiner på stranda som rullet rundt anklene. Å prøve å holde seg oppreist var et kapittel for seg selv.
Vi har hatt en fantastisk vinter! Ja, det har vært kaldt, men vi har hatt så mange fine dager og kvelder i sol og solnedgang. Vi har lært oss å frottere hendene raskt når vi kommer opp, og å kjenne sola som da varmer gir en ekstra god følelse.
Egen Facebook-side
Vi fant raskt ut at vi må oppdatere og skaffe oss en liten heiagjeng, dermed opprettet vi gruppa Vigeland Dannede Badeselskab på Facebook. Her legger vi hver kveld ut film og bilder fra dagens bad. Dette er med på å pushe oss de dagene det er litt tungt å komme seg ut.
De dagene det er minus ti grader, du vet det er snø og den legger seg rundt anklene på vei ned til vannet... Da er det godt å vite at det sitter noen som venter på dagens lille film. Vi har fått tilbakemeldinger at man venter på neste oppdatering. Foreløpig er det bare vi som bader, selv om en del følger med på hva vi gjør. De fleste sier de kan være støttemedlem, eller være med til sommeren.
Vi byr på oss selv og lager litt ablegøyer til tider. Jeg har blant annet brukt alt av luer i huset, fra pelsluer til hekla luer, små luer, barneluer og stråhatter. Vi har hatt med oss badeball, solkrem og laget «kort» med hilsen fra Syden hvor det er hvite strender så langt øyet kan se.
Det hender vi legger ut bursdagssang når noen har bursdag. Litt gøy og moro må vi ha det når vi bader. Endene svømmer rundt oss, de er blitt vant til at vi kommer og har med mat hver dag. De er i ferd med å bli ganske nærgående, egne badeender på utendørs bad i februar – det er litt kult.
Vinterlue og badesko
Det er viktig ikke å bade alene når det er så kaldt som nå. Vi bader med badesko, i starten hadde jeg ullsokker på meg også. Vi lærte raskt å holde hendene oppe, fingrene blir så veldig fort iskalde, tærne likeså, men de er litt verre å holde oppe. Jeg er i vannet til jeg ikke kjenner tærne lenger og det prikker i leggene, da er det på tide å gå opp, og jeg svømmer jeg inn.
Et must for meg er å ha på lue, helst vinterlue (om jeg ikke skal gjøre noe gøye ting da). Jeg fryser ikke på ørene, men med lue holdes varmen litt bedre. Det sies at vinterbadere blir sjelden forkjølet. Vi har ikke vært forkjølet, men jeg synes det er for tidlig å gi en konklusjon på det. Det jeg vet er at jeg fryser mindre på fingre og tær etter at jeg startet å bade.
Det viktige er at vi som familie bruker tid sammen, tid fylt med latter og gode minner. Mestringsfølelsen etter endt bad er verdt alt sammen. Vinterbading er jo veldig koronavennelig, det er enkelt å holde avstand om man ikke er i samme kohort. 14-åringen ble satt i karantene, men hun kunne jo være med oss å bade, munnbind ble tilpasset dykkemaske og snorkel, så her skulle man være sikre.
2021 er blitt utfordringens år for min del, og jeg er godt i gang.
Les også: