For rundt ett år siden kom jeg over en Facebook-post som beskrev et firma som drev med å rekruttere idrettsutøvere til å kombinere idrett og studier på college i USA. Min drøm har alltid vært å bo i statene - så dette var en gyllen mulighet for meg.

Etter en haugevis av jobb med papirer, «skill-video», visum og alt annet man kan tenke seg hadde jeg plutselig en enveisbillett over til Connecticut, New Haven, som er rundt halvannen time kjøretur unna New York City.

Uten noen som helst forventninger eller forhåpninger var jeg utrolig spent på å starte et nytt liv på college. Jeg hadde forhørt meg med tidligere lagkamerater som Isak Reinhartsen og Alain Delgado som har tatt denne veien, så jeg hadde en bitteliten anelse om hvordan hverdagen skulle se ut.

Les også:

Kristiansander nær finalespill i USA

Jeg skal studere økonomi i fire år i USA og får da en bachelorgrad. Foto: Privat

Jeg befinner meg nå på Southern Connecticut State University med rundt 12.000 studenter. Heldigvis for meg har jeg en annen norsk gutt på laget som har hjulpet meg med å komme i gang.

Overgangen fra å ha en hverdag rundt venner, familie, Norge og hele pakken har vært utrolig stor, og det tok litt tid før jeg kom i gang. Heldigvis er amerikanere svært hjelpsomme og snille, så jeg har fått veldig mye hjelp til å tilpasse meg og komme inn i rutiner.

Her er laget jeg spiller på i Southern Connecticut State University. Jeg er nummer sju fra venstre i midten, med nummer 6. Foto: Privat

En typisk hverdag for meg består av skole fra morgenen, så trener vi med laget rundt to timer, deretter har jeg kanskje en egentreningsøkt før jeg eventuelt bruker tiden min med venner eller til å gjøre lekser. Vi spiller også rundt to kamper i uken, så det brukes mye tid på restitusjon og forberedelser til neste kamp.

Nivået her er veldig varierende, jeg vil si at man kan møte lag som holder 4. divisjonsnivå hjemme i Norge, men man kan også møte lag som nesten kunne holdt 2. divisjon også. Laget vårt har ikke prestert akkurat som vi hadde håpet (sju seire og sju tap), men vi har hatt noen veldig sterke prestasjoner i løpet av sesongen. Jeg vil si at jeg har etablert meg godt inne på laget og har fått mye ros for prestasjonene mine. Jeg har spilt samtlige minutter i løpet av sesongen som sentral midtbane og har scoret to mål og hatt tre assists.

Her bidrar jeg med en assist i vår 5-0-seier over Nyack:

Vi ligger rundt midten av tabellen, men jeg mener vi har underprestert med tanke på stallen vår. Tilskuerantallet varierer veldig fra hvilken dag og tidspunkt vi spiller. Vi har spilt kamp med rundt 500 tilskuere, men gjennomsnittlig ligger det nok på rundt 200–300 tilskuere.

Målet mitt er å ta steget etter college til et høyere nivå, men syntes det viktigste er at jeg får en utdannelse og en fin tid her borte i statene.

Vår hjemmestadion sett fra oven. Foto: Privat

Det å dra til USA-studier er noe som blir mer og mer vanlig for ungdommer som er ferdig med videregående skole; man lever nesten i et eventyr der man kan drive med det man elsker. I tillegg kan man få såkalte «scholarships» av skolene som gjør at de kan dekke alt av utdanning, bosted og mat. Lånekassen er også med på sponse for å studere utlandet. Jeg kjenner blant flere som har tatt samme vei som meg, blant annet Sander Herlofsen (tidligere fotballspiller i Randesund) som nå er i North Carolina og Martine Kragholm (tidligere volleyballspiller i Kristiansand Sandvolleyballklubb) som nå er i Texas.

Campus. Foto: Privat

Jeg har bare positive ting å komme med når jeg snakker om dette med andre. Man opplever en helt annen kultur og hverdag, noe jeg tror alle har godt av en gang i livet. Jeg lærer noe nytt hver dag og har allerede fått veldig mange venner. Mange har nok sett filmer fra collegemiljøer, og uten å si at det er helt likt, så vil jeg si at mye er likt.