UTØVERBLOGG: Går det an å løpe Oslo-Kristiansand på tre dager? Aner ikke, så det måtte jeg prøve. Jeg hadde tenkt på denne turen en stund, men bestemte meg først ut i juni. Jeg hadde avtalt med en annen ultraløper at vi skulle løpe sammen.

Vi tok det hele litt spontant, men jeg hadde bestilt overnatting i Sandefjord og litt forbi Tvedestrand. Jeg hadde hyggelig følge med min venn fram til Holmestrand, da motivasjonen hennes uteble, og jeg løp resten alene. Værgudene var på min side hele helga.

Foto: Privat

Dette var mitt eget lille eventyr der jeg selv bestemte hvilken mening jeg ville knytte til alt som skjedde underveis. Langt vekke fra hverdagens rutiner og voksenplikter.

Timene og landskapet gikk litt i ett. Bare være, holde på, holde fram og kanskje komme fram.

Det var flere små episoder jeg ikke vil glemme så lett.

Som da jeg plutselig befant meg løpende på E18 en sein lørdagskveld fordi det ikke var andre veier å ta. Jeg stoppet en fyr som synes det hele så skummelt ut og tilbød skyss de to kilometerne. Jeg satte meg inn (og mulig det var bitte litt juks), men jeg var beinhard og takka nei til videre transport, selv om det resulterte i tung nattløping uten refleks, og med mobilen som lykt.

Som da jeg utpå natta satte meg i et busskur og sovnet en drøy kilometer fra pensjonatet jeg skulle overnatte i. Jeg våknet heldigvis med et rykk og innså at jeg burde kare meg videre.

Det ble ny personlig langdistanserekord på Strava. Foto: Skjermdump

De hyggelige folkene underveis som heia, husene som lot meg fylle fra utekraner og den gamle dama som gikk inn for å hente en plate nystekte vafler med hjemmelaget jordbærsyltetøy fordi jeg så ut til å trenge det.

Målet var Kristiansand, men det kjentes etter hvert totalt uaktuelt å løpe en eneste meter lenger enn kommuneskiltet. (Å løpe en meter kortere var selvfølgelig heller ikke et alternativ da).

Vel framme ved kommunegrensen til Kristiansand var målet mitt nådd. Foto: Privat

Jeg vil rette en stor takk til mandalitten Grete Rugland som både hentet meg, tilbød overnatting og kjørte meg til bussen dagen etter.

Jeg ble også veldig glad for fine meldinger og oppmuntringer underveis. Nå har jeg jammen fått noe å mimre over til gamlehjemmet.

Min neste utfordring nå er EM i 24-timers 17.-18. september.