Jeg fikk i helgen testet løpsformen ved å være med på Bygdøymila. Etter noen tøffe uker på treningssamling, brukte jeg løpet som en siste utblåsning med løpeskoene før skisesongen blir sparket i gang.
Løpet endte med seier og løyperekord på den moderne Bygdøymila på tiden 31,58. Veldig gøy! Bygdøymila er et flott løp som tar deg rundt hele Bygdøya i Oslo, og som består av 50 prosent asfalt og 50 prosent grus i en småkupert trasee.
Det ble første gang arrangert på 80-tallet i noen år, før det ble avviklet. Og så ble det startet opp igjen nå i moderne tid, og har blitt arrangert de siste par årene. Løpet har hatt en veldig oppblomstring og blitt et veldig populært løp. Totalt i år var det nærmere 1500 påmeldte fordelt på distansene 10 km, 6 km, 3 km og minimila.
Suicide pace
Jeg har løpt det én gang før i 2014, også den gangen ble det seier. Da på tiden 32.27, som var løyperekord den gangen. I 2016 mistet jeg løyperekorden til en friidrettsutøver som løp på 32.17, og som har stått som rekord siden.
Derfor stillte jeg til start i år for å prøve å ta tilbake tronen. Jeg kom rett fra treningssamling med teamet mitt, så jeg var spent på løpeformen.
Jeg gjorde som et av mine store forbilder Steve Prefontaine pleide å si: «The best pace is a suicide pace, and today looks like a good day to die.» Så jeg løp hardt fra første meter. Jeg fikk luke tidlig på de andre konkurrentene, og jeg så meg aldri tilbake. Det ble et jobbeløp fra start til mål. Jeg løp og pustet det jeg klarte, og prøvde hele veien å holde oppe så høy fart jeg maktet. Det ble noen tøffe kilometere på slutten der jeg måtte grave dypt, men jeg klarte noenlunde å holde farten til mål.
Det var gøy å komme inn mot mål og se at det kom til å bli ny bestetid, motta seiersblomsten og seieren. Det er alltid gøy å vinne, og spesielt når man forbedrer seg og setter ny bestetid og har fremgang.
Sugen på gammel rekord
Tiden 31.58 er nå den nye løyperekorden på den moderne Bygdøymila. Det skal sies at på den gamle Bygdøymila som ble arrangert på 80-tallet er det Knut Kvalheim, en av de mestvinnende norske friidrettsutøvere gjennom tidene, som har rekorden på 31.30. Men den gamle Bygdøymila og den moderne som blir arrangert i dag er litt forskjellige. Men mye likt, så jeg håper å komme tilbake og løpe ned mot tiden til Kvalheim neste gang.
Siden jeg har fått sjansen til å bli en del av Team Ragde Eiendom, satses det tøft mot vinteren. Jeg går all in, og det blir en spennende vinter. Jeg håper for min og lagets del at vi får markert oss og får styrket posisjonen som verdens beste langløpslag.
Derfor har det vært noen hektiske måneder med mange treningssamlinger. Jeg har vært på høydesamling både i september og på ny høydesamling nå i oktober. Og i slutten av denne måneden ventes ny treningssamling på Mallorca, der vi skal utnytte siste del av barmarksesongen, før vi kommer hjem til forhåpentligvis snødekte løyper i Norge.
Da venter Beitostølen og åpningshelg for langrennsesongen. I slutten av november reiser vi til Italia og skal forberede oss til første langløp for sesongen, La Sgambeda i Livigno, som arrangeres første helg i desember. Dette er første konkurranse i langløpscupen Visma Ski classics for sesongen.
På nyåret sparkes sesongen virkelig igang, og da blir det løp hver eneste helg frem til april.
Det blir en spennende tid fremover, og jeg skal bruke den godt. Slik at når jeg står på startstreken til vinteren, så stiller jeg så godt forberedt som jeg kan.
Les mer om og av Joar Thele her