Hei, mitt navn er Henrik Moum (25), og jeg representerer Kristiansand Turnforening. Flere av dere har kanskje sett navnet mitt under alle artiklene som omhandler turn på Lokalsporten. Nå er det på tide å fortelle litt om meg selv, og det er ingen bedre anledning enn selveste diabetesdagen, lørdag 14. november.
Kort om meg:
Min turnkarriere startet i en alder av 12 år. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, men jeg har ikke sett meg tilbake siden da. Det gikk fra en, til to, til tre treninger i uken, og da jeg startet på videregående var jeg oppe i seks økter i uken. Det ble tre-fire NM-sølvmedaljer og 6.plass i EM 2008.
I 2009 fikk jeg det man virkelig kan kalle en blåmandag. Først krasjet jeg bilen på vei til jobb, så hadde jeg en dårlig dag på jobb og hos legen senere på dagen fikk jeg påvist diagnosen diabetes mellitus type 1. Jeg var ikke helt i skyene akkurat den dagen.
Jeg hadde følt meg uvel noen uker og tatt en prøve hjemme som viste høyt sukkerinnhold i urinen, hos legen testen jeg 11,6 på HbA1c(gjennomsnittlig/langtids blodsukker), det skal helst ligge mellom 4-6. Diabetes type 1 – også kalt insulinavhengig diabetes – kan oppstå i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Rundt 28.000 nordmenn lider av denne diabetes-sykdommen, mens rundt 350.000 nordmenn lider av diabetes type 2.
I 2010 flyttet jeg fra Sandefjord til Kristiansand for å studere, og jeg startet samtidig som turntrener hver mandag. I dag har jeg hovedansvaret for alle troppspartier og er trener fire ganger i uken. Samtidig med dette konkurrerer jeg for Arendal Teamgym og er i skrivende stund på Island for å konkurrere i nordisk mesterskap i troppsgymnastikk.
Her kan du se en video av meg i noen utvalgte turn-øvelser.
Slik påvirkes jeg av diabetes:
Diabetes kan være en vanskelig sykdom å ha, men den er også lett å kontrollere, spesielt i moderne tider. Som idrettsutøver har det sine fordeler og ulemper å lide av diabetes. Fordelene er at jeg blir god på kosthold, noe som er alfa og omega om du ønsker det beste ut av hver trening. Jeg får også en bedre HbA1c-verdi vet å trene jevnlig. Den største ulempen er at det er vanskelig å holde et ”perfekt” blodsukker til enhver tid.
Man må alltid være godt forberedt, og medisiner og sjokolade må være lett tilgjengelig under trening. Også er selvsagt muligheten for føling en liten stressfaktor under konkurranse.
Merkelig nok er noe av det mest stressende andre mennesker som skal sørge for at blodsukkeret ditt er i orden og som har et veldig behov for å sjekke deg hele tiden. Min mening er at om du har lagspillere med diabetes, så la de styre dette selv.
Blir for dumt å gi opp:
Dagen etter jeg fikk påvist diabetes var jeg på trening igjen, og fra første stund har jeg alltid vært veldig klar på at jeg ikke skal ha noen spesialbehandling. I troppsgymnastikk er det kanskje lettere enn andre idretter å konkurrere med diabetes, men uansett har man like god mulighet med som uten. Du skal bare ha viljen.
Jeg kunne gitt opp og sagt at det ble for vanskelig med diabetesen, for vanskelige tider har det hvert. Men da hadde jeg heller ikke stått på pallen i EM (3. plass 2014), blitt norgesmester (2015) og vært klar nå til å ta medalje på Island i nordisk mesterskap.
Jeg har også fått muligheten til å trene en fantastisk gruppe mennesker fra 11-18 år, det er selvfølgelig Kristiansands Turn-utøverne jeg snakker om. Det er noe som gir meg utrolig mye energi av å inspirere og hjelpe disse til å bedrive verdens beste idrett. Nå har jeg jobbet fire ganger i uken med de i snart 2,5 år, og jeg føler jeg er på god vei. De spør om de kan trene mer, lære noe nytt og de gir seg ikke før de har mestret noe. Fortsetter de slik, er jeg «redd» jeg må begynne å skrive ukentlig i Lokalsporten om meritter og resultater, vi får håpe det skjer!
Mine tips hvis du har diabetes og er idrettsutøver (alle nivå):
– Mål blodsukkeret ofte, spesielt når du står opp og når du legger deg
– Informer laget og trener om sykdommen og si hva du ønsker de skal forholde seg til
– Ikke la diabetes bli et kompromiss, med bedre planlegning klarer man det
– Sett deg mål rundt diabetesen, akkurat som du setter deg mål i idretten
– Ikke lur deg unna med å si at du har diabetes
– Hold deg i idretten, bedre helse gir deg bedre livskvalitet når du blir eldre