UTØVERBLOGG: Etter jeg vant Norges sterkeste mann under 90 kilo i september, har jeg trent lite tyngde og mer i retningen av å kunne å bli en mer atletisk utøver. Målet mitt er å utvikle meg selv så bra på alle områder som det overhodet er mulig. Vi er litt forbi den tiden hvor det bare gjelds å være sterkest, man må være atletisk også.

Å løfte 100 kilo over hodet med én arm har vært et mål for meg i om lag fire år. Jeg har imidlertid lagt det litt på hylla etter jeg har bommet de siste gangene. Jeg har ikke prøvd siden jeg fikk meg coach, og fikk alt satt i et bedre system. Hans Jørgen Rulffs har etter noen år lært hva slags treningsmetoder som fungerer for meg ut ifra hva vi har testet.

Det var et skikkelig kick å klare det løftet på trening, noe du også kan se på reaksjonen min på denne videoen:

Jeg fant ut i dag at dette ikke bare er uoffisiell norgesrekord, men også uoffisiell verdensrekord med egen kroppsvekt på ca. 93 kilo. Jeg mener jeg er god for mer enn 100 kilo om jeg har en egen oppkjøring til det. Så neste mål nå må være 105–110 kilo på min kroppsvekt, som er om lag 90 kilo. Jeg vet at Hans Jørgen også tror dette er mulig. Jeg må bare parkere egoet mitt og fokusere på den veien han mener er riktig for meg.

Min norgesrekord på 90 kilo ble satt i 2018, men jeg var langt ifra på mitt beste da. Det er først nå at vi er inne på et skikkelig bra spor. Jeg har veldig god kontroll på ernæring, kosttilskudd og søvn nå.

Skaderisikoen med så mange kilo er alltid stort. Men man skal ha sterk beinstruktur og ditto ledd til å holde en slik vekt over hodet. Mister man vekten over seg, kan det få meget kjedelige følger. Strongman er en ekstremsport, men har man kontroll på hva man gjør, samt jobber mye skadeforebyggende osv. så inntreffer det sjelden skader som følge av at man mister en tung vekt.

For tiden er det dårlig med konkurranser grunnet covid-19. Mitt fokus er rett og slett å stadig forbedre meg, så håper jeg at pandemien slipper taket og at det blir stevner og mesterskap å trene mot igjen.

Les mer om og av Kjetil Finnes her