UTØVERBLOGG: Jeg startet forberedelsene til dette EM for to år siden. Rett før korona-lockdown var jeg såpass skadet at det å trene skikkelig var umulig. Jeg la sammen med treneren min og noen fysioterapeuter en plan for hvordan jeg skulle bli skadefri, og vi bestemte oss for å bruke god tid og jobbe mot et mål langt fremme. Jeg valgte da EM i Sverige i desember 2021 som mål.
Kort tid etter rehab-perioden min begynte, kom pandemien og jeg skjønte fort at det kom til å bli utfordrende å trene om jeg ikke hadde treningsutstyr selv. Jeg kontaktet banken min i Lyngdal og de var villig til å la meg ta litt ekstra boliglån slik at jeg raskt kunne kjøpe inn alt utstyret jeg trengte. Jeg bygget meg et lite treningsrom i kjelleren hvor jeg trente nesten hver eneste dag i over ett år. Ofte flere ganger om dagen.
Her trener jeg i mitt lille treningsrom
Motivert av Sissel Kyrkjebø
Litt etter litt tålte jeg mer og mer trening. Og jeg ble sterkere og sterkere. 4. november 2020 hadde jeg bursdag, og da fikk jeg via hun som nå er min kone en skriftlig hilsen fra Sissel Kyrkjebø hvor det sto: «Heia, heia, Carl Petter. EM 2021!» signert av Sissel. Det var ganske moro! Det er nemlig ofte Sissel som spilles fra høyttalerne under tunge løft på trening og i konkurranse.
Det siste halvåret før EM åpnet verden noe mer opp og da var jeg så sulteforet på konkurranser at jeg meldte meg på alt som var. I løpet av noen måneder på slutten av året har det blitt to NM-gull, deltagelse i VM utstyrsfritt med 6. plass totalt, VM med utstyr i Stavanger hvor jeg tok VM-sølv i markløft og nå til slutt EM-gull i markløft. Det har rett og slett vært en utrolig hektisk høst. Jeg har også rukket å gifte meg med kvinnen i mitt liv opp i alt dette. Hun heter nå Susanne Sommerseth. Jeg føler meg som verdens heldigste mann som er så privilegert at jeg kan drive med dette.
Hektisk hverdag
Det er ikke til å stikke under stol at det koster mye tid og krefter. Jeg jobber i full jobb i tillegg til å trene fulltid. Alt jeg gjør i hverdagen er tilpasset at jeg skal gjøre det bra på trening og i konkurranse. Det er få som legger ned en tilsvarende jobb på samme detaljnivå som det jeg gjør.
Jeg er også megaheldig og dyktig nok til å få trene på Olympiatoppen i Oslo. Det er ganske spesielt å komme inn der etter et EM og motta applaus og anerkjennelse av mange av de idrettsutøverne man ellers ser på tv. De vet hva som kreves for å bli best i verden. Det er ikke så lett å beskrive hva det koster mentalt med en skikkelig toppidrettssatsing. Men det er det som gjør det så utrolig tilfredsstillende når man lykkes slik som jeg gjorde i dette europamesterskapet.
I EM løftet jeg følgende serier:
Knebøy: 272,5 kilo – 285 kilo – 290 kilo.
Benkpress: 195 kilo – 205 kilo – 212,5 kilo
Markløft: 310 kilo – 337,5 kilo – 352,5 kilo.
Se video av vinnerløftet fra EM her
Alle løftene var godkjent. Det hører til sjeldenhetene at jeg klarer det, så dette var en meget god dag på plattingen. Jeg er for øyeblikket dessverre ikke helt tilbake på mitt beste nivå i knebøy. Det skal jeg jobbe mye med fremover, slik at jeg kan hevde meg på totalen. Jeg mener at det er realistisk at jeg skal være på pallen i neste års EM og at jeg skal kunne minst plassere blant de fem beste i VM.