Denne turen ble planlagt mindre en ei uke før vi la av gårde, og forberedelser i form av lengre turer ble ikke helt prioritert. Vi går begge i andre klasse på forskerlinja ved Vågsbygd videregående skole, er i relativt god form og følte at 100.000 skritt var helt oppnåelig.
Turen fant sted sist søndag, og planen var å stå opp klokka 03:30. Vi fikk dessverre ikke lagt oss før rundt midnatt, da vi tenkte det var en god idé å gå på kino sent kvelden før. Etter tre timers søvn startet turen ut døra litt over klokka 04 med en iskaffe i hånda. Vi startet fra Hellemyr, og planen var å gå i retning Grimstad. De første 10.000 skrittene gikk ganske fort, og vi skjønte ikke på hvilken måte dette kunne bli tungt. Vi regnet med diverse gnagsår, men var såpass positivt overrasket i begynnelsen at bekymringene forsvant.
Fikk en vekker
Den første matpausen hadde vi i Sørlandsparken rundt klokka 08 etter omtrent 26.000 skritt. Da vi skulle reise oss igjen, hadde beina allerede begynt å stivne og vi innså at dette ikke skulle bli like lett som først tenkt. Videre gikk turen mot Ikea, men vi fant fort ut at det ikke fantes en gangvei mot Grimstad. Med tanke på at vi ikke ville bli påkjørt, valgte vi å snu.
Veien gikk derfor videre mot Tveit. Etter rundt 30,000 skritt kjente vi det ganske godt i beina, men humøret var fortsatt på topp. Vi tok turen ut mot Kjevik, der vi nådde 50.000 skritt, før vi gikk mot Birkeland, men snudde da sykkelveien stoppet. Ettersom veien ut til Kjevik var så fin, valgte vi å gå dit enda en gang. Vi gikk så tilbake mot byen, og gikk de siste 9000 skrittene i sentrum for å unngå bakker.
Krevende avslutning
Under turen holdt vi stemningen oppe ved hjelp av musikk, og «Langt å gå» og «Almost there» ble spilt på repeat, selv om sistnevnte hørtes litt ironisk ut da vi fortsatt hadde 60.000 skritt igjen. Motivasjonen var lenge høy, men etter rundt 80.000 skritt var vi så slitne at vi gikk resten av turen i stillhet. Vi kan bekrefte at viljestyrken ble satt på prøve på slutten, der målet kun var å bli ferdig så vi kunne sette oss ned.
Da vi kom hjem, var vi både fysisk og psykisk utslitt, men utrolig fornøyd med at vi fullførte. I dagene etter har vi kjent godt i beina at vi gikk langt uten store forberedelser.
