UTØVERBLOGG: Jeg er veldig takknemlig for prisen årets kvinnelige utøver på historiens første Idrettsgalla sør, og vil gjerne gi en stor takk til de som satt i juryen, og til alle som har bidratt til dette flotte arrangementet. Jeg er sikker på at arrangementer som dette løfter idretten på Sørlandet, og gratulerer med offisiell åpning til Olympiatoppen Sør.
Dette var en opplevelse å få være med på idrettsgallaen. Jeg er også overveldet av all respons og gratulasjoner i etterkant. En veldig hyggelig overraskelse og veldig positiv anerkjennelse å få med meg kort før VM. Det var ganske store kontraster for meg denne uken, det å stå på scenen i ballkjole og motta pris, dager etter å ha bodd på en nedlagt militærbase på treningsleir sammen med 35 menn fra det ukrainske landslaget.
Jeg vil benytte anledningen til å takke, men også til å belyse noen av utfordringene det er å være som kickbokser fra lille Grimstad. Jeg er heldig og har en fantastisk familie som alltid stiller opp for meg. Jeg vil også takke sponsoren min som støtter meg for andre sesong på rad. Uten dem hadde jeg ikke hatt mulighet til å reise på alle stevnene denne sesongen.
Det har vært veldig tøft å satse “hjemmefra”, spesielt siste 1,5 året etter jeg flyttet hjem fra Italia. Det krever mye å holde seg i verdenstoppen når man er fra en liten klubb, står utenfor landslag og ikke får økonomisk støtte. Aun Andresen har trent meg i flere år, og det er ham jeg må takke for at det kom struktur inn i satsingen min. Han løftet meg fra nasjonal suksess til internasjonalt gjennombrudd. Jeg har full support i klubben, og de bidrar så godt de kan, men Grimstad Kickboxingklubb består av ildsjeler, som har begrenset tid, kapasitet og økonomiske rammer i forhold til de behovene jeg har når jeg å satser fullt.
Var innstilt på å flytte
I Italia ble jeg fulgt opp av trener på to økter daglig. Kickboksingklubben jeg trente med besto av flere utøvere på landslaget, og jeg hadde full tilgang til et sportlab som sto for opplegget og testingen av den den fysiske treningen. Jeg var egentlig innstilt på å flytte rett til en ny plass for å satse videre. Men flere har stilt opp for at jeg skal kunne få et treningstilbud i Grimstad. Jeg fikk en treningspartner i Linn Kristine. Hun er nå norgesmester og satser fullt mot EM neste år. Arild Mikarlsen kom også “til unnsetning” før EM i fjor. Han har siden stilt jevnlig med putetrening, sparring og kvalitetsøkter. Senere kom også Yvonne Murray som en god treningspartner. Landslaget i fullkontakt og trener Daimi Akin har tatt meg inn i varmen på samlinger. Dette kombinert med egentreningen og klubbtreningene gjør at jeg har kunnet ha base i Grimstad denne sesongen.
Sju år på reise
Noe av det som jeg elsker med kickboksingen er at den utvikler seg hele tiden. Og det finnes alltid mer jeg kan lære. Jeg er helt avhengig av å reise mye for å finne den matchingen jeg trenger i lettkontakt. I perioder føler jeg meg som en “svamp”, som reiser verden rundt til de beste klubbene, landslagene og coachene for å absorbere all treningen, kompetansen og inspirasjonen. På denne måten har det å stå utenfor landslag gitt meg en unik mulighet til å oppleve forskjellige treningsfilosofier, treningsregimer og andre kulturer. Jeg har fått et innblikk i hverdagen til utøvere som trener vidt forskjellig, med som likevel hevder seg i verdenstoppen i samme idrett. Det fascinerer meg veldig mye å finne likheter og forskjeller. Jeg har opplevd utrolig mye, og fått møtt mange fantastiske mennesker, og fått mange gode venner fra hele verden
Ansvarlig for eget opplegg
Jeg er etter definisjonen en toppidrettsutøver hva angår treningsmengdene, prioriteringene mine og resultatene mine. Og alt jeg har gjør og har gjort de siste årene dreier seg egentlig kun om min store kjærlighet, kickboksing. Noen ganger føles det likevel som om jeg faller “mellom barken og veden”. Hver uke bruker jeg mange timer og mye energi på ting jeg gjerne skulle hatt et apparat rundt meg til å hjelpe med. Som å lage treningsopplegget, analysere filmer av samlinger og treningene, gå igjennom treningsdagbøkene, studere motstandere, teste nye kombinasjoner, samt hele tiden vurdere hva jeg må forbedre meg på. Etter å ha tatt mesterskapsmedalje tre år på rad, skulle jeg ønske at jeg kunne ha fokuset kun på å prestere, og ikke på hvordan jeg skal dekke kostnadene til VM.
Jeg håper denne utmerkelsen kan bidra til økt interesse og vekst for kickboksingmiljøet på Sørlandet. Kickboksing er en idrett for alle, og man kan ha glede av den uansett om man har ambisjoner om å konkurrere eller ei. Jeg håper også at de som vil satse blir “fanget opp” og får oppfølging og veiledning. Nå er vi flere fra Grimstad som satser internasjonalt, og det hadde hjulpet veldig om noen samarbeidspartnere kom på banen, så utøverne ikke må dekke alt av egen lomme.