– Å bli smertefri fra en prolaps tar tid, påpeker Tor Christian Birkeland (33) i denne artikkelen. Han jobber som kiropraktor ved Sørlandsparken Tverrfaglige Helse, har videreutdanning innen ultralyddiagnostikk og idrettsskader,  og er medisinsk ansvarlig i Fløy. – Å bli smertefri fra en prolaps tar tid, påpeker Tor Christian Birkeland (33) i denne artikkelen. Han jobber som kiropraktor ved Sørlandsparken Tverrfaglige Helse, har videreutdanning innen ultralyddiagnostikk og idrettsskader, og er medisinsk ansvarlig i Fløy. Foto: Privat

Ti bud til deg med prolaps

En prolaps kan være fryktelig smertefullt, men er stort sett ikke farlig.

Prolaps. Skiveutglidning. Isjias. «Nerve i klem». Det er mange myter og etablerte sannheter for hvilke råd og behandlingsformer som er best for deg med denne tilstanden. Jeg jobber daglig med denne problemstillingen og her er mine ti bud og beste råd.

1. Du skal ikke tro at skiven din «sklir ut».

Skiveutglidning er en gammel terminologi som ikke skal brukes, fordi det er direkte feil. Ordet i seg selv skaper frykt for bevegelse hos pasienten (hvem tør vel bevege seg dersom man har en skive skliende løs i ryggraden?). Dette er negativt både fordi feilinformasjon omkring tilstanden skaper forvirring og fordi rett mengde bevegelse er god behandling. Vi vet også at frykt for hva som er årsaken til problemet kan øke smerteopplevelsen (1).

For deg som lurer på hva som da egentlig skjer med rygg- eller nakkeprolaps er det noe forenklet følgende:

Anatomisk består skivene i rygg og nakke av en sterk ring med en myk kjerne. Ved en prolaps får man en «rift» i den den ytre ringen og kjernen presses ut og vi får det vi kaller en prolaps. Reaksjonen som da oppstår kan gi trykk på nerver og du kan oppleve smerter, prikkinger, nummenhet og svakhet avhengig av hvor mye av nerven som er påvirket (2).

2. Du skal være oppmerksom, men ikke redd. Rygg- eller nakkeprolaps er fryktelig smertefullt, men i utgangspunktet ufarlig. Faktisk vet vi at opp mot 90 prosent av denne pasientgruppa blir helt friske uten varige mén (3). Det er likevel viktig at du som pasient er oppmerksom på en akutt og betydelig nedsatt muskelkraft (f.eks. at du ikke klarer å gå på hæler eller tær), og/eller at du mister kontroll over blære og tarmfunksjon.

Opplever du dette, skal du oppsøke akutt hjelp hos din behandler, lege eller legevakt og få en objektiv undersøkelse av alvorlighetsgraden på det du opplever. Dette er viktig fordi tap av vital funksjon skal vurderes raskest mulig for kirurgi slik at funksjonstapet ikke blir kronisk.

3. Du skal oppsøke autorisert helsepersonell.

Kroppen din fortjener best mulig hjelp. Har eller frykter du at du har pådratt deg en rygg- eller nakkeprolaps, skal du oppsøke autorisert helsepersonell slik at du er sikret en god undersøkelse og korrekt oppfølging. Veldig mange yrkesgrupper tilbyr behandling og noen er mer seriøse enn andre. Eksempler på autorisert helsepersonell er lege, kiropraktor og fysio/manuellterapeut (4). Man er ikke beskyttet av Norsk pasientskadeerstatning (NPE) om man oppsøker alternative behandlere og eventuell skade skulle oppstå (5,6).

4. Du skal få tilrettelagt ditt arbeid.

Tilrettelegging av arbeidsstedet er viktig slik at du er tilbake i jobb så snart som mulig.

Ha en åpen dialog med sykmelder og arbeidsgiver om tilstanden og hvilke muligheter for tilrettelegging du tror det finnes på ditt arbeidssted. Av autorisert helsepersonell innen primærhelsetjenesten som har sykmeldingsrett finner vi lege, kiropraktor og manuellterapeuter. Vi er som sykemeldere og behandlere selvsagt interessert i å vite hvordan vi kan hjelpe til og få deg raskest mulig ut i arbeid og de alle fleste yrker har en viss mulighet for tilrettelegging.

En viktig grunn til at vi ønsker deg ut i jobb er at forskning viser at sannsynligheten for å komme tilbake i arbeid reduseres i økende grad med sykefraværets lengde (7).

5. Du skal ikke opereres unødvendig eller for tidlig. Kirurgiens plass i behandlingen av hele gruppa med akutte korsryggsmerter er begrenset og utgjør totalt under én prosent (8) og vil primært være aktuelt hos deg med rygg- eller nakkeprolaps som har langvarige symptomer uten bedring (minst tre måneder), klar nerverotaffeksjon påvist på MR og betydelige nerverotsmerter som stemmer overens med MR (9).

Den andre gruppa er de pasientene som presenterer for sin behandler med «cauda equina syndrom» eller utbredte, eventuelt sterke progredierende nevrologiske utfall (10). Se også bud nummer 2.

Cauda equina-syndromet er symptomer og funn bestående av korsryggsmerter, ensidig eller tosidige isjiasplager, motorisk svakhet i beina og føleforstyrrelser (sensoriske) med opphevet følesans i og rundt endetarmsåpning og kjønnsorganer (ridebukseanestesi). Tap av kontroll over urinblæren og tarmfunksjonen på grunn av muskellammelser er en viktig del av symptomkomplekset (syndromet). Dette skal raskest mulig opereres om symptomer oppstår for at funksjonstapet ikke blir varig (11).

6. Du skal benytte evidensbaserte behandlingsmetoder.

Ved akutte rygg- eller nakke-prolapser anbefales lett aktivitet, enkle ryggøvelser og bruk av smertedempende medisiner i samråd med din fastlege. Det er lite eller ingen evidens for direkte fysikalsk behandling av tilstanden i en akutt fase. Spesielt «behandlinger» som ultralyd, laser eller varmepakker utgjør ingen forskjell (12) (det gjør det stort sett ikke uansett tilstand) og evidensen er ikke god nok til å verken anbefale eller ikke anbefale traksjonsbehandling, massasje og akupunktur. (13).

Nå vil kanskje enkelte tenke «jammen, jeg fikk jo behandling og ble frisk. Det der kan jo ikke stemme?»

Svaret på dette er ganske enkelt. Når en tilstand har et naturlig godt forløp, er det ikke nødvendigvis «behandlingen» som gjør deg frisk, men i stor grad tiden. Mer om dette i bud nummer 7.

Dette betyr at den beste behandlingen kan oppsummeres med fire t-er: tid, tilrettelegging, trening og tålmodighet. I en mer langvarig fase derimot kan fysikalsk behandling gi en viss symptomlindring (14).

7. Du skal vite at prognosen er god I en systematisk oversiktsartikkel (høyeste evidens innen forskning) var 83 prosent smertefrie etter 23 måneder med konservativ oppfølging og bare 1.48 prosent trengte operasjon (15).

Det er viktig å vite at for mange vil prolapsen forsvinne med tiden (16) og det er nok en utbredt misforståelse at om du får en rygg- eller nakkeprolaps så har du dette resten av livet. Det betyr videre at du ikke må ha et «kontroll-MR» for å se om du faktisk er frisk. Din opplevde progresjon er hva som betyr når du er frisk nok til å jobbe – ikke et MR!

8. Du skal følge råd fra din behandler – ikke sosiale medier, «coach», eller naboen. Følg rådene fra autorisert helsepersonell. Det er en grunn til at det tar totalt seks år å bli kiropraktor og sju år for å bli lege. Selv om naboen gjorde én ting og ble frisk, betyr ikke det at akkurat den tingen er hva om skal til for at du skal bli frisk. Stol på din valgte terapeut og skulle det ikke være rask nok framgang, så diskuter opplegget slik at det kan justeres for å passe deg bedre.

Og et lite hjertesukk fra meg: hold deg unna «guruer» på YouTube, Facebook, TikTok og Instagram. Sjansen er stor for at du bare blir mer forvirret eller snubler borti råd som ikke er bra for deg. Legg spesielt merke til at antall følgere på Instagram ikke nødvendigvis betyr god kunnskap!

Selvsagt finnes det gode unntak, men diskuter da hva du har sett eller lest med din behandler slik at dere sammen kan avgjøre om dette kan være nyttig for deg. Husk at de «farligste» menneskene å få råd av er de som kan «litt» om noe – de har oftest ikke innsikt eller kunnskap til å vite om egne begrensninger eller variablene om forskjellige problemstillinger.

9. Du skal ikke få panikk ved tilbakefall. I de aller fleste behandlingsløp vil det være gode og dårlige perioder. Både vi behandlere og deg som pasient ønsker selvsagt en stigende kurve hvor alt blir bedre dag for dag, men slik er det dessverre ikke alltid.

Nesten aldri faktisk.

Det vil alltid være dager som er tyngre enn andre, dette er helt normalt og noe annet ville nesten heller vært unormalt!

10. Du skal være tålmodig Å bli smertefri fra en rygg- eller nakkeprolaps tar tid. Hvor lang tid du opplever smerter avhenger av flere faktorer, men de aller fleste blir bedre i løpet av de første 6–12 uker og er smertefri ved 23 måneder (16). Husk også at hva du tenker og tror selv om smertene er sterkt assosiert med positivt eller negativt utfall for ryggsmerter (17). Ha en positiv innstilling, følg gode råd og velg en behandler som støtter deg på veien mot en smertefri hverdag – da gir du deg selv best mulig sjanse for å bli raskest mulig frisk!

REFERANSER

1) Mittinty, M., McNeil, D., Brennan, D., Randall, C., Mittinty, M. and Jamieson, L., 2018. Assessment of pain-related fear in individuals with chronic painful conditions. Journal of Pain Research, Volume 11, pp. 3071-3077.

2) NHI.no. 2021. Prolaps i ryggen (isjias) – NHI.no. [online] Available at:

3) Weiner, B., 2010. Treatment of lumbar disc herniation: Evidence-based practice. International Journal of General Medicine, p.209.

4) Helsedirektoratet. 2021. Regelverk. [online] Available at:

5) Norsk pasientskadeerstatning. 2021. Alternativ behandling. [online] Available at:

6) Forbrukertilsynet. 2021. Alternativ behandling – informasjon til forbruker – Forbrukertilsynet. [online] Available at:

7) Coucheron Fredhammer, H., 2019. Sykefravær og barrierer mot retur til arbeid. [online] Munin.uit.no. Available at [

8, 9, 10, 11,12,13) Lærum, E., Brox, J., Storheim, K., Espeland, A., Haldorsen, E., Munch-Ellingsen, J., Nielsen, L., Rossvol, I., Skouen, J., Stig, L. and L. Werner, E., 2007. 1st ed. Nasjonale kliniske retningslinjer. Korsryggsmerter – med og uten nerverotaffeksjon: Formi, p.52.

14) Walker, B., French, S., Grant, W. and Green, S., 2010. Combined chiropractic interventions for low-back pain.

(15) Benson, R., Tavares, S., Robertson, S., Sharp, R. and Marshall, R. (2010). Conservatively treated massive prolapsed discs: a 7-year follow-up. The Annals of The Royal College of Surgeons of England, 92(2), pp. 147-153.

16) Benson, R., Tavares, S., Robertson, S., Sharp, R. and Marshall, R. (2010). Conservatively treated massive prolapsed discs: a 7-year follow-up. The Annals of The Royal College of Surgeons of England, 92(2), pp. 147-153.

17 Crombez G, e. (2001). Pain-related fear is more disabling than pain itself: evidence on the role of pain-related fear in chronic back pain disability. – PubMed – NCBI. [online]