BYKLE: Årets Color Line Tour ble arrangert for 35. gang. I år ble det satt ny rekord da Team Kjekkas ble klokket inn på tiden 4:44:52. Det tilsvarer en gjennomsnittshastighet over 44 km per time, intet mindre enn imponerende!
Mange av de vel 1000 syklistene som startet sykler i team der de fleste kjenner hverandre. Andre melder seg på i ulike tidspuljer som har lagkapteiner fra arrangøren, Kristiansands Cykleklubb (KCK). I slike puljer treffer man gjerne nye sykkelkamerater fra andre steder. I en slik tilfeldig sammensatt gruppe har man likevel et felles mål om å ha en givende tur innenfor fastsatt tid. Puljen, som ofte er fra 25–35 syklister, blir mer sammensveiset ettersom avstanden til Kristiansand øker. Det er noe i det å slite sammen for å oppnå et felles mål, det styrker samholdet.
De fleste utfordrer seg selv og lagkameratene, og melder seg på i puljer de mener de skal klare å holde følge med. Noen er overivrige eller uheldige og havner i «dødens posisjon», alene på veien. Det kan være blytungt å henge med i en pulje om det går for raskt eller man er ute for et lite uhell. Og alle vet at dersom man faller av fra en pulje, så må man kjempe enda hardere, og tiden blir uansett «dårlig». Derfra dreier det seg kun om å fullføre oppgaven man har satt seg fore. Det står imidlertid respekt av det.
Syklet først i løypa
På vei nedover mot start i Kristiansand, omkring kl. 06:10, ble vi oppmerksom på den første følgebilen. Det var da uventet at de første kom så tidlig, og bare én? Det gikk jevnt fremover med startnummer 1016 da jeg passerte ham omkring tre kilometer sør for Hornnes. Det var ikke til å unngå at man ble interessert i denne deltageren som kom først av alle, og helt alene foruten følgebilen. Og syklisten bevegde seg oppover på en trehjulssykkel. Det viste seg senere at det var Arne Mjåland som var underveis, opprinnelig fra Mykland, men nå bosatt i Sandefjord.
Min pulje startet 08:15, og 6 timer og 22 minutter senere kom vi til Hovden med en god følelse av å ha oppnådd et glimrende resultat. Det å nå målene er flott for både puljen man sliter sammen med, og samtidig er det noe personlig og relativt. En god tid for meg kan være en «elendig» tid for en annen, vi har bare ulike forutsetninger.
Etter målgang og en god dusj, ble vi fra Otra IL Sykkelgruppa sittende og vente i målområdet på bussen som skulle ta oss nedover dalen igjen. De fleste var jo kommet i mål, og arrangøren var begynt å rigge ned utstyret. Da er det Arne kommer syklende til Hovden, på lave batterier og med den ene foten tapet fast til pedalen. Det er ikke til å unngå å få en klump i halsen når man ser et slikt syn og pågangsmot, et menneske med en ubøyelig vilje til å ta seg fram til målstreken.
Har trent seg opp med sykkelen
Arne Mjåland er født i 1972. I 1998 ble han rammet av hjerneslag, og fikk delvis lammelser i venstre side av kroppen sin. Han har en fot og en arm med sterkt redusert funksjon, og legene mente at han ikke ville kunne løpe eller sykle igjen. Men Arne har brukt syklingen som et middel til å trene seg opp igjen etter hjerneslaget. I 2009 syklet han fra Nordkapp til Lindesnes alene, en imponerende prestasjon. Det var mange etapper den gangen, men ikke så lange som Kristiansand-Hovden. I dag er han leder for landsforeningen for slagrammede i Vestfold og er en inspirator og foregangsmann.
På Rysstad måtte Arne nesten bryte fordi han ikke lenger klarte å holde foten på sykkelen. Han var nok nede i en bølgedal en kort tid, for han ville jo ikke bryte. Men fører av følgebilen, Egil Skaiå visste råd. Foten ble surret til pedalen med litt «gaffa-tape», og med tapet fot bar det videre mot Hovden. Arne startet fra Kristiansand kl. 03:00, og var framme på Hovden 13 timer og 28 minutter senere. Han var nok en av dem som brukte lengst tid til Hovden, men relativt sett var det nok en av de beste personlige prestasjonene under Color Line Tour 2021.