UTØVERBLOGG: Herman Dahl, Søren Wærenskjold og jeg syklet torsdag forrige uke en tur på tvers av Agder fylke. Vi startet på grensen til Rogaland i vest og endte opp på grensen til Telemark. Starten gikk klokka 08 om morgenen og vi brukte om lag 11 timer på de 352 kilometerne langs kysten. En veldig fin tur som ble initiert av nevnte Dahl for noen uker siden.
Det krevdes litt logistikk, da vi alle holder til et stykke unna grensebroen i Åna-Sira som var der starten gikk. Det betydde at vi trengte skyss fra Kristiansand småtidlige 05.30 den samme morgenen. Jeg dro derfor fra Grimstad kvelden i forveien til Casa Dahl i Voiebyen slik at jeg sparte litt tid. I tillegg har de en veldig søt hund.
Mor og far Dahl stilte opp og gjorde logistikken til en lek. Mat og husly ble tatt godt hånd om og før klokka slo 05.00 var pappa Dahl klar som sjåfør for å frakte to trøtte Joker-syklister over fylkesgrensa. Vi plukket opp vår lagkamerat, lille Søren i Mandal, og vipps var reisefølget komplett.
Vær og føre var kalkulert til å gi medvind hele veien, noe som nesten stemte. Vi hadde det i hvert fall greit sånn sett fram til Kristiansand. Opphold hele veien. Den første firedelen av løypa var klart mest kupert, men vi var fulle av motivasjon, så bakkene i Kvinesdal og Lyngdal ble forsert i en fei.
Pappa Dahl kjørte tålmodig bak som følgebil. Godt for oss sikkerhetsmessig og trivselsmessig da bilen inneholdt ekstra tøy, mat og drikke. I Mandal hadde vi en god stopp ved bakeriet og spiste deilig bakst. Der meldte også pappa Wærenskjold seg på i bil. I Kristiansand gjorde de to fedrene en veksling mellom den medbrakte provianten slik at pappa Dahl kunne tre av etter sin etappe. En etappe gjennomført til toppkarakter!
Vi på sykkel hadde da gjennomført omkring 200 kilometer og hadde derfor "bare" 150 igjen. Vi skrudde opp intensiteten forbi Sørlandsparken og begynte å låse fokus på målstreken. Det heftigste å rapportere om fra de neste 15 milene var at vi ble utsatt for en iscenesatt politikontroll på bestilling fra pappa Wærenskjold. Der så jeg for meg at jeg kom til å ende opp i fengsel.
Den siste milen av hele turen var vi nære på å sykle rett inn i en gigantisk elg også, men vi smatt forbi. Det var ganske godt å passere fylkesgrensa og klikke ut av pedalene. Da var vi lei hverandre, sykkelen, søtsaker og vind i ørene.
Vi er veldig glade for at vi greide den lille utfordringen vår, samt at vi har hatt en utrolig fin sykkeltur i vårt eget fylke. Takk til familien og mine turkompiser for en kul dag. Vi sørlendinger er ganske patriotiske og denne turen forsterket den kjærligheten enda mer. Nå, fem dager seinere, har jeg fortsatt vondt i rumpa.
Les også: