UTØVERBLOGG: Dette stevnet ble arrangert på Hultabanen i Singsås i Trøndelag sist helg. Jeg vant i klassen semi pro stock, på en snøscooter jeg faktisk ikke har fått trent på i hele år. Jeg knakk en beltestrammer i andre heat, men klarte å luske meg gjennom siste runde med slakt belte. Det holdt til seier i alle tre heatene og førsteplass sammenlagt.

Min lidenskap for snøscooter startet med at jeg som tiåring var med pappa og hente vedkubber som vi la i sleden bak scooteren. Avtalen var at hvis jeg klarte å starte scooteren selv, kunne jeg få lov til å kjøre. Dette var en umulig oppgave for en så ung gutt, særlig med kald motor på morgenen. Men jeg fulgte med og lærte noen triks, og etter hvert klarte broderen og jeg sammen å starte den.

Frihetsfølelse

Vi satte oss fast mange ganger, og da koste pappa seg og lot oss holde på til vi kom oss løs selv. Vi visste at hvis vi spurte ham om hjelp, fikk vi et tydelig nei. Jeg har vært hekta på scooterkjøring siden lenge før jeg tok snøscootersertifikatet, men på bane er det ingen nedre aldersgrense. Som arendalitt er jeg oppvokst med båt og får den samme frihetsfølelsen av å kjøre snøscooter som båt.

Se video fra siste heat i norgescupstevnet (jeg er i tet):

Før et løp må man forberede seg så godt som mulig. Her på Sørlandet er treningsforholdene på crossbanene minimale i forhold til lenger nord i landet. Så i år rakk jeg kun å teste noen runder på jordet for å se at alt var i orden. Men man kan trene kroppen med styrketrening og kondisjon for å kunne ta motstanderne på utholdenhet. Derfor har jeg løpt om morgenen og trent styrke på kvelden etter jobb den siste måneden.

Høy puls

Når jeg kjører løp som nå sist i norgescupen, har jeg puls på 180–196 i 12 minutter. Det er med andre ord fysisk krevende, selv om mange tror man bare sitter på scooteren og klemmer på gassen.

Vi er veldig heldige som har mulighet for å reise til snøscooterløyper hele året. Åseral snøskuterklubb er en særdeles aktiv klubb som har løp hele året. De har blant annet bakkeløp, som er kortere baner som svinger seg opp og ned en slalåmbakke. Løypa tar omtrent ett minutt å kjøre, og det er om å gjøre å bruke kortest tid.

Her er jeg på toppen av pallen i norgescupstevnet sist helg. Foto: Privat

Snart NM på Bortelid

En annen variant er snøscooterdrag, korte baner på 201 meter som er om å gjøre å kjøre fortest fra start til mål. Åseral snøscooterklubb skal arrangere NM i denne grenen 10. april på Bortelid, så da håper jeg folk stiller til start eller som tilskuere.

Om sommeren kjører vi vanncross, og da har vi snøscootere som er tette, slik at vi ikke får vann på reima. Vi er inntil fire førere samtidig som kjører gjennom ei løype på vannet fortest mulig.

Sammen med Geir Nøkland fra Åseral Snøscooterklubb under NM 2021 i Hattfjelldal. Geir slo meg med ett poeng i finalen. Han ble nummer to og jeg nummer tre. Foto: Privat

Ambisjonene mine videre er å kunne kjøre den gjeveste klassen, men da må jeg få til å trene mer hele vinteren for å få bedre «feeling» med skuteren og justere den skikkelig inn. Målet i år er å komme på pallen i Påskecrossen i Tydal som kjøres langfredag. Og så håper jeg å delta på NM i bakkedrag på Bortelid. Selv om jeg ikke har noen scooter til å kunne hevde meg her, er det moro å stille til start når det er løp så nærme hjemstedet.

Her er jeg i aksjon med snøscooteren i vanncross. Foto: Tor Olav Rydlende