UTØVERBLOGG: Nå er det over ett år siden den første nedstengningen grunnet korona. Det er ikke alltid like spennende å gå på trening dag inn og dag ut uten å ha en kamp i sikte, men jeg gjør det fordi det er bra for meg.
Hvis jeg stanser med rutinene mine, faller jeg fort i en negativ spiral hvor jeg blir deprimert. Derfor vet jeg at jeg må komme meg på trening.
Det er ikke hver dag hvor treningen er helt på topp, men alt er bedre enn ingenting.
Jeg trener også to ganger om dagen fordi jeg er besatt av boksing. Jeg har drevet med sporten i over 18 år, men jeg lærer fremdeles noe nytt hele tiden.
Da koronapandemien startet, begynte jeg straks å studere masse gammel boksing for å legge til nye bevegelser i repertoaret mitt. Jeg har faktisk lært veldig mye nytt det siste året, selv om omstendighetene ikke alltid har vært optimale.
Det har vært nedstengt for toppidrett her i Oslo i perioder, men da har jeg trent utendørs. Det har i tillegg skapt fine anledninger til å isbade mer.
24. april i fjor skulle jeg hatt mitt gjennombrudd med en tittelkamp i Oslo. Det er fremdeles veldig leit at det ikke ble noe av. Det er mye lettere å trene om jeg har en kamp foran meg. Likevel vet jeg at jeg utvikler meg hver dag, og når muligheten for kamp kommer igjen, da skal jeg være klar.
Noe som har hjulpet meg veldig i koronatida har vært å ta en dag av gangen. Det er noe jeg gjør til vanlig også, men nå har det vært ekstra viktig. Flere har spurt meg om jeg ikke er frustrert over all ventingen, men jeg fokuserer så godt jeg kan på hva jeg får gjort her og nå. Alt annet virker for fjernt for meg.
Jeg forstår folk blir frustrert over nedstengningen, spesielt med tanke på at folk fratas muligheten til å omgås sosialt, og ikke minst at flere har mistet levebrødet sitt. Det høres kanskje egoistisk ut, men jeg må innrømme at dette har vært en veldig behagelig periode for meg. Det er ikke det at jeg er usosial, men jeg liker ikke når det er mange folk ute. Det er stressende.
Nå blir vi påminnet om å gå på butikken til tider hvor det er lite folk der. Det er noe jeg gjorde lenge før pandemien startet. Nå er det ekstra lite folk der til de tidene, så det er en vinn-vinn-situasjon for meg.
Det er stille og rolig når jeg går ut døra, og det får meg til å føle meg bra. Boksekarrieren min er uansett det aller viktigste for meg, så jeg håper samfunnet snart kan åpne opp igjen.
Ellers har jeg brukt tiden på å starte en podkast. Den kan dere sjekke ut her.