Jeg har alltid vært interessert i mat, glad i å skape gode opplevelser på kjøkkenet. Det har ikke bare blitt et fag, men en livsstil og pasjon. Og alle som kjenner meg vet hvor viktig ekte og ren mat uten tilsetningsstoffer. Jeg har de siste årene jobbet med mat rundt meg på alle kanter, jobbet med å utvikle retter og menyer, holdt foredrag og undervisning. Likevel havnet jeg et sted med egen kropp jeg ikke var komfortabel og lykkelig med. Hva skjedde?
Jeg er 44 år, født og oppvokst i Søgne. Jeg elsker å være ute i naturen, men de siste årene ble det mindre og mindre prioritert. I juni 2014 ble jeg for alvor minnet på at det var ikke slik jeg ønsket livet mitt skulle være. Da viste vekta 98 kilo, og jeg innså at noe måtte gjøres.
Jeg vet at mange som leser dette har prøvd masse forskjellig, og har sine egne erfaringer. Jeg har ingen fasit, jeg kan bare dele en erfaring som har vært livsendrende for meg. For meg skjedde endringen først når jeg forstod at det var mine tanker som måtte endres, ikke bare mine matvaner.
Og jeg skal være ærlig – det var smertefullt å oppdage at jeg selv ikke var bevisst på hva jeg gjorde feil. Samtidig har jeg både lært masse og sett mer og mer at jeg ikke er alene om å tenke sånn.
À propos alene – jeg har ikke vært alene på min reise. Jeg har vært heldig å ha min heiagjeng som har kjent meg og visst hvor viktig dette var for meg – å finne balansen og gleden jeg savnet. Min mentor lærte meg følgende: finn først ut av hva du ønsker mer av i livet, fremfor å ha fokus på det det må bli mindre av. Først da finner du motivasjon til å gjennomføre det.
Så enkelt?
Nesten! Fra det øyeblikk jeg forstod at det som gjorde meg ubevisst på hva jeg puttet i meg, var at fokuset mitt var negativt og rettet feil. Hva ønsket jeg så mer av i livet?
Jeg har alltid jobbet mye, men de siste årene før jeg tok tak, ga jeg mindre og mindre plass til de tingene jeg ønsker skal fylle livet mitt. Jeg ønsket å fylle livet med mer tid til venner, mer tid ute i naturen, mer ro og balanse. Jeg ønsket å kunne trene for å få energi og glede. Jeg ønsket å kjenne at kroppen virket, fremfor at den verket. Og når jeg greide å sette ord på at dette var det viktigste for meg, ble det så uendelig lettere å prioritere det som må til.
Dette ble for meg livsforvandlende – å rette fokus på innhold fremfor slanking ble en ny opplevelse. Det å da skulle trene og endre kosthold, ble meningsfylt fordi det gav meg retning og mål for å leve slik jeg ønsket.
Så hva gjorde jeg?
Jeg begynte å gå. Gå kilometer på kilometer. Først veldig sent, litt etter hvert raskere og raskere. Bakgrunnen var at jeg hadde folk som hjalp meg å forstå viktigheten av å trene rolig og riktig (både med hensyn til fettforbrenning og kondisjon). Dermed ble ny pulsklokke den første gaven jeg unnet meg selv, og samtidig min trofaste treningskamerat.
Joda, jeg byttet også ut chips og andre fristelser med alternativer, og fikk mer system og rutiner for hva jeg puttet i meg. Og det pussige er – jeg spiser definitivt ikke mindre enn tidligere. Tvertom, jeg måtte spise mer. Men du verden – når jeg begynte å spise mer næringsrik kost – ble plutselig mat noe jeg verdsatte igjen. Ikke bare å lage for alle andre, men å nyte maten selv.
Å endre hvordan jeg tenker, har gitt meg mye. Jeg opplever større grad av velvære, glede over å kunne bruke kroppen, naturen og ikke minst gleden ved å sette seg mål også sammen med andre venner. Jeg elsker å gå turer, svømme eller gjøre andre aktiviteter med venninner, det gir en så deilig energi! For meg har reisen vært ekstra spennende fordi jeg merker at jeg er mer i balanse også mentalt nettopp fordi jeg har valgt å dyrke de verdiene i livet jeg faktisk ønsker.
I dag er trening blitt et viktig del av min hverdag, fordi det gjør meg godt og ikke fordi jeg må. Er jeg på reise eller hyttetur, er joggeskoene alltid det første jeg pakker. Jeg har gjort varierende aktiviteter for å unngå belastningsskader, og for ikke å gå lei. Jeg har gått på ski, prøvd trappetrening, løpt, gått, trent styrke og svømt . Jeg tenker at det viktigste ikke er valg av aktivitet, men å velge aktivitet. Aktivitet er for meg blitt et verdivalg – noe som står for noe viktig for meg – da er veien alltid kortere til å knytte på meg joggeskoene selv når vinden uler og regnet pisker rundt husveggen.
Har jeg noen gode erfaringer å dele? Jeg har allerede nevnt mentalt fokus – dernest var investering i pulsklokke en fin gave å gi meg selv. Og det har jeg vært bevisst på hele veien – å gi meg gode gaver når jeg nådde små mål. Men akkurat når det gjelder pulsklokke, er det mange som ennå ikke har forstått hvor viktig den er. Kan man trene uten? Selvfølgelig! Men når jeg lært om pulssoner og viktigheten og verdien av å trene på lav intensitet, gikk det opp et stort lys for meg.
Tenk at det å trene rolig kan ha så enorm effekt. Det gjorde barrieren for å trene lavere, og gleden desto større da effekten raskt ble synlig. Så har du ennå ikke prøvd det – snakk med noen som kan dette – jeg lover deg en diger aha-opplevelse!
For mange har det å stille opp i konkurranse vært en fin måte å sette seg mål på. Jeg har mange venner som både løper Sommerløpet eller går Hovden Tour, og de digger der. Jeg ser absolutt at det å ha konkrete mål å gjennomføre kan være stimulerende og motiverende. Kanskje jeg også kommer dit at jeg også vil prøve, men jeg er ikke der ennå. For meg har ikke konkurranse vært en motivasjonfaktor, så vil tiden vise om jeg har lyst å teste ut det også.
Mange spør meg også om jeg er redd for å falle tilbake til gamle synder. Svaret er kontant nei. Ikke fordi jeg ikke er ydmyk, men fordi jeg har oppdaget at lykken for meg ikke er en tynn kropp, men et sinn og kropp i balanse. Den vil jeg ikke gi fra meg noen gang igjen. Og derfor smiler jeg fortsatt hver gang jeg skal i aktivitet – jeg vet jeg bygger det livet jeg ønsker å leve.
Og det er jo mer spennende enn å gå på slankekur?