UTØVERBLOGG: Motorsport har nær sagt alltid vært en stor del av livet mitt. Jeg vokste opp med en far som har hatt motorsport som sin store hobby. Han har vært veldig god og i 1998 ble han norgesmester. Han har vært og er fortsatt det store forbildet mitt, og drømmen min har alltid vært å bli like flink som ham.

Karrieren min startet litt fortere enn det som egentlig var planen. Da jeg var tre år gammel, fant vi ut at jeg hadde en hoftesykdom. Denne hoftesykdommen gjorde at jeg haltet, ikke kunne løpe like fort som de andre barna på min alder eller kunne hoppe på trampoline. Denne sykdommen gjorde at jeg ikke opplevde den samme mestringen når det kom til fysisk aktivitet og idrett som det mine jevnaldrende venner gjorde.

Her er jeg som guttunge i gokart med pappa Stein ved min side. Foto: Privat

Da jeg var ni år gammel, bestemte mamma og pappa seg for å kjøpe min første gokart og dette ble en arena hvor jeg kunne oppleve mestring, selv med hoftesykdommen min. Jeg ble friskmeldt i 2013, og selv om jeg kunne stille på lik linje med vennene mine i fotball og andre idretter, var lidenskapen for motorsport blitt så stor at det ikke var tvil på hva som skulle satses på.

Man er aldri for ung eller gammel til å nyte en førsteplass. Foto: Privat

Drøm ble virkelighet

Jeg kjørte gokart til og med 2015-sesongen. I 2016 var jeg endelig gammel nok til å ta steget over til bil, og det ble bilcrosskjøring i 2016. Deretter kom overgangen til rallycross i 2017, i samme klasse som pappa har blitt norgesmester to ganger. Som 18-åring i 2018 ble målet og drømmen virkelighet. Jeg kunne endelig kalle meg norgesmester, akkurat som pappa, og ble med det en av de yngste NM-vinnerne i en seniorklasse gjennom tidene.

De gode resultatene ga meg en plass på juniorlandslaget til Team Norway i 2019. Jeg ble også nominert til Bilsporttalentet i 2019, og jeg endte opp med å vinne konkurransen. Som en del av premien ble jeg med på satsingslandslaget til Team Norway i 2020. Dette skapte større muligheter for meg og ga meg noen minner som jeg kommer til å verdsette resten av livet. Blant annet da jeg ble invitert med på en samling på Olympiatoppen med utøverne i elitelandslaget til Team Norway.

Å vinne Bilsporttalentet 2019 opplevdes veldig stort. Foto: Norges Bilsportforbund

Da jeg fikk beskjed om at jeg også kom til å bli tatt ut til satsingslandslaget i 2021-sesongen, ble jeg vanvittig stolt. Jeg er takknemlig for at Norges Bilsportforbund har troen på meg. Jeg håper at resultatene mine denne sesongen kan leve opp til de forventningene de har til meg, og ikke minst som jeg har til meg selv.

Vinteren 2019 gikk vi til innkjøp av en Volkswagen Polo i Supercar-klassen, som vi skal satse internasjonalt med. Supercar-klassen er den høyeste klassen innen rallycross, med de raskeste bilene. Bilene har en motor med 600 hestekrefter og har firehjulsdrift. Dette gjør at de akselererer fra 0-100 på under to sekunder, som er raskere enn Formel 1-biler.

Gir ikke opp EM

Planen i 2020 var å kjøre en full EM-sesong i Supercar. Nå var det vel ingen planer som gikk som noen av oss hadde tenkt i fjor og pandemien ga tilbakefall for de fleste. Men den ga også noen nye muligheter. Ettersom alle løp ble avlyst, gikk vi til innkjøp av simulatorrigg slik at jeg kunne få en relativt lik følelse som ekte kjøring, bare over PC. Dermed ble det trening, men også noen sim-racing løp mot førere som for eksempel Timmy og Kevin Hansen og Andreas Bakkerud. Heldigvis gir nytt år gir nye muligheter, og også i 2021 er planen å kjøre EM i Supercar.

Foto: Arntzen Foto

I fjor begynte jeg også på lærerstudiet ved Universitetet i Agder. Frem til nå har mye av interessene mine stammet fra faren min, ved at jeg elsker motorsport like mye som han. Men ved å begynne på lærerstudiet tror jeg at jeg gjorde moren min, som også er lærer, litt ekstra stolt. Det siste halvåret, og spesielt de siste månedene, har jeg fått kjent på utfordringene med å både skulle være student fulltid, i tillegg til å ha tid til å gjøre det som trengs for å satse på rallycross, på det nivået som jeg ønsker. Jeg har den siste tiden satt enda mer pris på alle rundt meg som er med og hjelper meg mot drømmen min. Takk til sponsorene mine. Takk til Team Norway. Takk til pappa, venner og familie. Nå gleder jeg meg noe vanvittig til sesongen starter!

Les mer om og av Sivert Svardal her