UTØVERBLOGG: Jeg startet med brasiliansk jiu-jitsu for rundt ti år siden og har drevet med denne sporten siden. Jeg fikk min første kontakt med sporten i Bodø da jeg flyttet til Norge fra Tyskland.

Jeg ville bli kjent med folket og lære meg språket, så jeg spurte den daværende sjefen min om han kunne hjelpe meg, ettersom jeg ikke forsto norsk. Han sendte meg videre til en kunde i selskapet vårt som holdt på med brasiliansk jiu-jitsu i en nystiftet klubb.

Tøff start

Selv om jeg ble banket opp de første seks månedene, visste jeg at dette var det jeg ville holde på med. Etter tre år i Bodø fikk jeg sjansen til å flytte til vakre Sørlandet og var overlykkelig over å se sola hele året rundt.

I Kristiansand tok det litt tid før jeg fant det rette treningsstedet for meg, men til slutt ordnet det seg da jeg ble medlem av klubben Kristiansand brasiliansk jiu-jitsu. Jeg ble raskt kjent med mange mennesker gjennom sporten og trening, før jeg noen måneder senere møtte min framtidige kone Malene.

I begynnelsen kunne hun ikke forstå seg på hobbyen min fordi hun ikke visste hva den gikk ut på. Det var tanken om at man skulle slåss med hverandre og skade hverandre hun ikke likte. Men jeg forklarte henne at vi ikke slår eller sparker hverandre, og vi kun bruker kaste- og låseteknikker. Dette gjorde henne rolig og hun begynte å bli med så ofte som mulig for å følge med.

Min kone Malene skjønte ikke hvorfor jeg drev med jiu-jitsu. Men etter at hun virkelig skjønte hva det gikk ut på, begynte hun å bli med meg på konkurranser. Foto: Privat

Fra hobby til konkurranse

Gradvis kom ideen til meg om å begynne med konkurranser fordi jeg ønsket å se om teknikkene jeg trente på faktisk fungerte skikkelig. Da bestemte jeg meg for å trappe opp treningen min og kontaktet den beste fighteren i sporten, Andreas Moss, for å høre om han kunne hjelpe meg. Han nølte ikke med å invitere meg til treningsøkter.

På denne måten utviklet det seg et nært vennskap mellom oss. Senere ble han min forlover i bryllupet mitt. Andreas er utdannet naprapat, og ble derfor også min personlige terapeut da jeg ble skadet, ettersom han har over ti års erfaring i sporten og kjenner til alle mulige typer skader.

Andreas Moss (t.v.) og jeg utviklet et nært vennskap. Han er både treneren og terapeuten min. Foto: Privat

Jeg deltok i noen små konkurranser i starten som gikk veldig bra. Dette gjorde at jeg ønsket å konkurrere mer og satse hardere. Drevet av ambisjoner deltok jeg større og større konkurranser og forbedret min egen trening etter hvert som jeg fant ut av hva som virkelig fungerte for meg og ikke.

Jeg deltar i klassen kalt «master», som er en klasse for menn over 30 år.

Litt etter litt begynte min kone å være med på reisene og vi gjorde dette til en kombinasjon med både ferie og konkurranse. På denne måten kunne vi reise i Europa, Asia, Nord- og Sør Amerika, samt Australia, og bli kjent med mange nye folk og få nye venner.

Det ble seier under EM i 2020. Foto: Privat

Har samlet opp 100 medaljer

Etter et tiår år med brasiliansk jiu-jitsu og utallige konkurranser har jeg fått to verdensmesterskapstitler, fem europamesterskapstitler, to panamerikanske titler, to mesterskapstitler i Oseania, i tillegg til mange andre- og tredjeplasser ved verdensmesterskap og kontinentale mesterskap.

Alt i alt har jeg samlet opp ca. 100 medaljer. Jeg har lyst til å fortsette og kjempe, selv om dette har blitt vanskeligere fordi man ikke kan reise like enkelt som før. Men dette gir meg mer tid sammen med Andreas hos Kristiansand BJJ på Idda Arena, hvor vi formidler vår kunnskap til andre mennesker, og utvikler dem innen sporten.

Jeg kunne kalle meg verdensmester i klassen master under VM i 2019. Foto: Privat