UTØVERBLOGG: Jeg ble interessert i discgolf i april 2015. Da var jeg aktiv i bordtennis og en kompis hadde begynt å spille litt discgolf, og lurte på om jeg ville være med på ei runde.
I dag er jeg svært takknemlig for at han spurte og veldig glad for at jeg sa ja. Jeg vet ikke om jeg en gang hadde prøvd discgolf hvis det ikke var for den invitasjonen. Jeg ble hekta ganske kjapt og har siden kjøpt så mange frisbeegolf-discer at jeg helt har mistet oversikten.
Etter kort tid kom jeg inn i miljøet, som da ikke var særlig stort, men likevel større enn det jeg trodde. Siden har discgolf-miljøet vokst helt enormt. Jeg har fått mange nye venner og konkurrenter i Norge og internasjonalt.
Hårete mål
Ganske kjapt begynte jeg å trene/spille daglig, og hadde jeg mulighet for å komme meg ut og kaste, gjorde jeg det. Etter ett års tid begynte jeg å konkurrere litt i juniorklassen. Jo mer jeg konkurrerte, jo mer ivrig ble jeg. Jeg var en som hadde vansker med å kontrollere følelser. Jeg spilte altfor ofte veldig dårlig i konkurranse, og ble frustrert og forbanna på meg selv for at jeg ikke fikk det skikkelig til. Men selv etter slike turneringer var jeg fortsatt gira på å spille og konkurrere.
Året etter bestemte jeg meg for å satse mot toppen. Jeg visste fra tidligere idretter jeg har drevet med (fotball og bordtennis), at det ville kreve mye av meg fysisk, men kanskje mest av alt psykisk. Jeg satte meg et hårete mål om å vinne NM-gull og trappet opp treningen.
Jeg så på YouTube, filmet meg selv og sammenlignet ned til hver miste detalj. Det jeg har jobbet mest med, og som jeg enda jobber mye med, er psyken min. Det å kunne kontrollere hodet sitt i turneringer er alfa og omega.
Du vil alltid være nervøs i turneringer, så det handler om å kontrollere følelser under spill, og gjøre det man kan best. Det man har gjort mange tusen ganger før.
Mye god støtte
Livet mitt har alltid handlet om idrett. Hele familien min har alltid backet meg opp, gjennom oppturer og nedturer, og det er jeg svært takknemlig for. De siste årene har min kjæreste, samt mine to sponsorer vært viktige i utviklingen og satsingen min.
I helga som var spilte jeg NM i Oslo. Banen på Stovner passer min spillestil veldig godt. Målet var å ta kongepokalen med hjem. Jeg spilte en solid turnering og lå på delt førsteplass etter første og andre runde. Den tredje runden ble dessverre for tung for min del. Puttene slet jeg med hele uka, men akkurat i den runden gikk det skeis og jeg falt ned til fjerdeplass. Jeg var 3 kast bak 3. plass, 6 kast bak 2. plass og 8 kast bak førsteplass før finalerunden.
Se video fra hull 15 her, filmet av André Tønsberg Bakke:
Jeg var veldig irritert over meg selv som slet så mye med puttene. Det er noe jeg har hatt veldig kontroll på de siste månedene. Jeg gikk inn i meg selv og tenkte: Nå skal jeg gi alt, og spille slik jeg vil jeg skal spille og ikke se meg tilbake.
Og det gjorde jeg. Spillet var bra, puttene var bra. Jeg viste ikke hvordan jeg lå an før etter innspillet på hull 17. Jeg spurte caddyen min hvordan jeg lå an, han sa jeg lå på 2. plass, to kast foran tredjemann.
En avgjørende putt
Innspillet på 17. hull var for langt, og lå litt vrient til et godt stykke ned i skråningen. Han som lå på 3. plass hadde kastet discen sin under kurven for en birdie. Jeg viste at jeg måtte sette den for å beholde min ledelse før siste hullet. En av mine viktigste putter noensinne. Jeg gikk ned til discen min, gjorde meg klar, tok et ekstra pust.
Idet jeg slapp discen, var det ikke noe tvil. Den smalt rett i kurven.
Se video av putten på hull 17 her, filmet av André Tønsberg Bakke:
Hull 18, siste hullet for turneringen. Tankene i hodet mitt var: Bare kast den inbounds. Øyvind Jarnes som lå på førsteplass hadde så å si sikret seg kongepokalen med en ledelse på sju kast før siste hull, så ham tenkte jeg ikke mer på.
Fantastisk følelse
Jeg gjorde kastet mitt. Idet jeg slapp discen, begynte pulsen å øke kraftig. Alt jeg trengte var at discen landet innenfor god sone. Kastet var godt og discen la seg 12 meter fra kurven. Jeg gikk bort og kunne bare legge discen rolig opp under kurven for å sikre meg 2. plass i NM.
Dette er min beste prestasjon noensinne på nasjonal basis. Å være landets nest beste spiller er en helt fantastisk følelse.
