Historien om at alle kvinnekropper er laget for barn, er ikke sann for alle. Min kropp elsket å være gravid, men fødsel fikk vi ikke til, kroppen min og jeg.

Gjennom mange år har kroppen min sagt fra når både jeg har trent for mye eller trent for lite. Begge deler har ført til smerter i ulike ledd og vekt opp og vekt ned. Da jeg ble mor for snart seks år siden, fikk kroppen nok. Det resulterte at vekta gikk opp og leddene gikk i vranglås. Hjelp! Det var tungt både fysisk og psykisk, og uansett hvor mye jeg forsto at det måtte gjøres noe, klarte jeg det ikke.

Realiserte drømmen

Det gikk to år før jeg klarte å samle nok krefter i både kropp og hodet til den dagen hvor nok var nok, livet måtte endres. Jeg er et aktivt menneske, elsker travle dager og gledet meg mye til å følge min sønn på treninger og kamper og hva enn annet han skulle finne på i livet. I 2018 var det ingen mulighet, kroppen veide over 100 kg og hodet føltes minst like tungt. Var det på tide å løfte frem en gammel drøm? Svaret var ja! Drømmen var kickboksing.

Fra Sommerløpet i 2019. Foto: Privat

Jeg stilte opp på Kristiansand Kampsportsenter en kald vinterdag tidlig i 2019 og ble møtt av smil, high fives og flere med nerver enn bare meg. En trening ble til to, som ble til tre, som ble til 3,5 år – en del av en ny livsstil. Tenk at jeg nå har nå grønt II-belte og kanskje kan klare å gradere meg til blått til jul. Tenk så heldig jeg er som hvert semester kan strekke meg etter nye mål. Jeg har gradvis øket fra to til fem ukentlige treninger, og har nå en kropp som tåler fysisk aktivitet hver dag.

Trening og nye rutiner har vært mitt hovedfokus, men sunnere mat har også vært en viktig del av reisen. Jeg har alltid elsket å lage mat, og det har vært både en lykke og forbannelse. Lykken er at maten alltid har vært ren, forbannelsen er at alt er bedre med smør. Det jeg opplevde var at søtsuget og saltsuget ga seg naturlig med økt trening, og at jeg fikk lyst på annen type mat fordi kroppen trengte annen type næring. Så konklusjonen min er at mat er viktig, men at det på mange måter faller litt på plass av seg selv.

Dette bildet ble tatt på kampsortsenteret denne uka. Fra venstre: Monica Hestnes, jeg, Helene Bjerke Fredheim og Richard Haye. Foto: Privat

Finn en støttespiller!

Som så mange før meg, vil jeg påpeke at «kan jeg, kan du». Men jeg vil også si at du trenger hjelp og støtte. Finn en person som du kan lene deg på alle de dagene du ikke vil på trening (de dagene er det mange av) eller de dagene du ikke vil spise (man kan fort bli kvalm av denne fysiske aktiviteten i starten). Men du kan klare det, du må bare bestemme deg. Og velge det nye livet hver dag. Det gjør jeg fortsatt gode tre år senere. Jeg er ganske sikker på at jeg må fortsette å velge dette hver dag.

Valg. Det sitter i hodet, det. Og mitt hode veide mer enn kroppen på mitt «tyngste». Da er det ikke lett å ta gode valg alene. Det er også derfor valget er så utrolig viktig. Min nye forståelse for hvor tett fysisk og psykisk helse henger sammen er helt utrolig – en gave. Jeg kan nå nesten alltid velge hvordan jeg vil ha det fordi jeg har funnet mine positive triggere – trening.

Variert trening

For meg var det lurt å begynne i fellesskapet på Kristiansand Kampsportsenter, treningsfamilien min. De vil alltid være en svært viktig del av min historie og reise. Treningssenter var for vanskelig. Nå klarer jeg begge deler, inkludert en joggetur i ny og ne. Trening har gått fra å være noe jeg må pushe meg til, til at jeg nå må bremse ned for ikke å trene for mye.

Bella (Isabelle) på 35 år, mamma til sønn på snart seks år, gift og med full jobb har jeg klart å endre livsstil. På den reisen har jeg lagt over 30 tunge kilo bak meg, og fått et mye lettere hode på toppen av mine skuldre. Jeg klarer venninneturer på fjellet, familieturer i skog og mark og har energi til å følge min sønn på hva enn han ønsker. Jeg kan klare det jeg vil, og det skal jeg fortsette å velge hver dag! Og jeg ønsker det samme for deg.

Foto: Privat