EM i London var et sjokk av sikkerhet, svømmere og logistikk. Det utfordret virkelig mine rutiner og konsentrasjon i forkant av løpene – likevel klarte jeg å samle meg og finne frem det som bor i meg når skuddet går. Det ble tre gull og en nordisk rekord i min aldersklasse.

Her er jeg i aksjon i Aquarama Open. Foto: Foto: Lars Erik Nes.

Bak de medaljene ligger det en rekke prioriteringer og en vei tilbake i vannet som startet i 2011. I VM om et snaut år vil nivået definitivt være høyere enn i EM. Jeg har ikke nye rammer til å trene mer enn før – heller mindre. Jeg har andre prioriteringer som krever mer av meg lenge før bassenget. Jeg må utfordre meg selv på å gjøre tingene enda bedre når jeg først gjør dem. Gjøre de små valgene riktigere.

Les også:

En del av treningen min gjøres på Crossfit 46 sammen med fantastiske og meget kompetente mennesker. Hverdagen min gjør at vannets tilgjengelighet er begrenset. Det skal legges til at crossfit er en utrolig bra sport og prioritert riktig er den absolutt en del av suksessen i vannet.

Bassenget gir energi

Det hender hverdagen tar meg og jeg lurer på hvorfor jeg trener som jeg gjør. Drar meg på trening klokka 05.45, når jeg helst vil skru av klokka og sove videre fordi jeg allerede har sovet for lite. Så er det likevel flest av de dagene hvor jeg henter energi fra vannet. Når man svømmer fort og man vet hva som føles rett og hvorfor – da er alle dårlige treninger og trøtte dager glemt.

Janne Thorstensen (f.v.), meg, Marianna Fuglestveit og Lise Lothe etter EM-gullet på 4×50 m medley i London tidligere i år.

Å prioritere i hverdagen er en ting – det er jeg ganske god på. Å ha mye gjøre og fortsatt ha smilet og troen på at alle ballene i lufta kommer ned igjen klarer jeg stort sett. Det hender likevel jeg legger meg litt sliten og lurer på hvor dagen ble av, men hvem gjør ikke det? Jeg er mor til to jenter på snart åtte og elleve år, og med med full jobb, trening, svømmekurs og trenervirksomhet i VSLK 04-06 er det mye som kreves av meg.

I en medarbeidersamtale fikk jeg spørsmålet om jeg håndterte utfordringene med lederjobb og alt annet som kreves av meg. Jeg kan med hånden på hjertet si at det gjør jeg og at det ikke er travelheten som tar meg. Det er en gang sånn at de egenskapene som gjør meg til hva jeg er i vannet er de samme som gjør meg til den beste i livet mitt ellers – som mamma, som venninne og som leder på jobb.

Elsker å stå på blokka

Jeg har vært med på å sette verdensrekord på 4×100 m og svømte min beste 50 m noen gang som master da vi vant EM-gullet på 4×50 m. Svømming er en individuell sport og det handler stort sett om deg og klokka, dine mål og dine egne prestasjoner. Jeg elsker å stå på blokka og vite at dette klarer jeg selv. Likevel kommer jeg aldri til å glemme følelsen av å vinne EM-gullet på 4×50 m i London nå i år. Det var fantastisk og vi klarte det sammen. Alle svømte over evne for hverandre – som er det lagspill virkelig handler om.

Veien til VM i Budapest er dyr, og fantastiske Miriam Mumtaz har gjennom sitt firma hjulpet meg med å lage en profil i håp om å få økonomisk støtte. Kanskje kan veien mot Budapest bli litt lettere slik at de økonomiske prioriteringene ikke alltid trenger å være styrende for at tanken om at «dette går ikke» melder seg. Kanskje kan jeg få restituert litt mer – få flere hull til å puste en gang ekstra. Å trene hardt nok og å sette mål for hvordan jeg skal komme på pallen ligger i ryggmargen min.

Entreprenøren og forfatteren Tony Robbins har sagt det slik «Success without fulfillment is the ultimate failure». Selv om VM-pallen er målet, så er det ikke suksessen i seg selv det handler om. Det handler om det inni deg. Følelsen av å gjøre noe som gjør deg hel. Svømmingen har lært meg stå oppreist når jeg trodde jeg skulle falle. Jeg vet hva det koster å gjøre slike prioriteringer, men mest av alt vet jeg hva det gir tilbake.

Les også: