UTØVERBLOGG: Vi er fire voksne herremenn som driver med triatlon i Kristiansand Triathlon. De siste årene har klubben gjennomført en uformell konkurranse, kalt Setesdølen. Initiativtager Arne Kristoffersen etablerte konseptet som starter med 4000 meter svømming rundt Odderøya, 210 kilometer sykling fra Kristiansand til Hovden for deretter å løpe en maraton på høyfjellet. Poenget til Arne var å gjennomføre hele Setesdal, fra tuppen av Odderøya til vannskillet ned mot Telemark. Derfor navnet Setesdølen.
Setesdølen er hittil blitt arrangert tre ganger, i sommermånedene mai og juni. En sommerkveld i 2021 satt Tony Teigland og undertegnede på Sjøhuset og mimret over opplevelsene fra gjennomført Setesdølen. «Nå har vi jo gjort det. Hva nå?» Da fikk vi ideen om å snu alt på hodet. Starte i den kaldeste måneden i året. Begynne med banketten. Så løpe maraton, sykle og avslutte med svømmingen. For ikke å glemme banketten i etterkant. Setesdølen ble da omdøpt til Nelødsetes.
Fra idé til gjennomføring
En sprø idé, som ingen av oss egentlig trodde var realistisk å gjennomføre, begynte så smått å materialisere seg utover høsten. Trikset har vært å fortelle det til nok mennesker som betyr noe for oss. Da er det vanskelig å snu. Fredag 14. januar satte vi kursen mot Hovden, med Geir Ropstad (52) som sjåfør, Tony i fremsetet, Bjørn Velken og jeg bak.
Først måtte vi ha bankett. Tre retter med god mat og drikke. Så en kort tur på rommet. Noen fikk sove, andre «døgnet» og startet løpingen klokka 00.30, bare for å være sikker på å rekke avgang med sykkel klokka 08.00. Alle tre kom seg godt gjennom maratonen, i syv minusgrader og med god hjelp av verdens beste motivator Geir, som var oppe og serverte mat og drikke samt masse gode ord underveis.
Vi klarte å være på syklene 08.05 og temperaturen holdt seg. Selve turen gikk veldig fint. Vi syklet på grusracere med piggdekk eller terrengsykkel. Vi hadde mange stopp og fine opplevelser på vei ned, og brukte totalt 11 timer sykkelturen. I etterkant kan vi le vi godt av opplevelsene. En varmet føttene på bestemors varmeflasker i pausene, en måtte ha en blund i bilen fordi han nesten sovnet på sykkelen, en spiste så mye lapskaus at han ikke klarte å dra feltet lenger, en utredet Setesdalens anleggshistorie fra Byklebakkene til Evje og ikke minst møtte hjelperen oss med bankende rytmer fra Tina Turner og diskobelysning på bilen.
Vi kom oss fint gjennom svømmingen også, selv om det gikk rimelig tregt for alle fire. Den som selvfølgelig var sprekest og først i mål var Geir. Hjelpisfokken (setesdalsk for en frivillig medhjelper) fikk endelig bevege litt på seg, han også.
Et uforglemmelig døgn
Kvelden ble avsluttet hjemme hos Tony. Der var konene våre og god servering. Vi klarte faktisk å holde ut til godt over midnatt. Da hadde vi vært i aktivitet, iberegnet to banketter, i godt over 24 timer. Med god hjelp av Gunn fra reklamebransjen hadde vi alle våre spesiallagede finisher-t-skjorter og Hjepisfokk-skjorter, hvor øvelsene var snudd i «riktig retning»: Bankett, 4,2 mil løp, 210 kilometer sykling, 4000 meter svømming og så ny bankett. Stolte var vi alle da skjortene høytidelig ble delt ut rundt bordet hos Tony.
Gjør vi så dette igjen? Nei. Men for noen minner og historier vi har fra å ha gjennomført! De lever vi lenge på.