GRIMSTAD: – Det siste året har vært en utrolig reise. En drastisk livsendring. For halvannet år siden var jeg på kjøret, sier Rosa Kjos, utøver i ryttergruppa til Idretten Skaper Sjanser i Arendal og Grimstad Rideklubb (AGR).
Hun har «Queen» tatovert over høyre håndbak. I mange år har hun vært av og på rus. Nå er hun snart dronning i eget liv.
– Jeg var lei hele rusgreia. Det er jeg fremdeles. Men før var rusperiodene lange, de kunne vare to-tre uker i strekk. Nå er jeg 80 prosent rusfri, sier Rosa.
– Du er veldig ærlig?
– Ja, men ljuger du for andre, så ljuger du egentlig for deg selv. Å være ærlig er egentlig å være veldig sårbar. Men jeg har ikke lyst til å være rusmisbruker. Jeg vil se alle de blide ansiktene hver gang jeg kommer hit!
Smilet når helt opp i øynene. Men for halvannet år sida var døgnet snudd. Rosa så ingen grunn til å stå opp tidlig. Hun skulle ikke rekke noe.
Mestring og mening
Denne morgenen kom hun til stallen på Fevik i nitida. Noen timer senere hadde hun tatt første del av dommer-eksamen og ridd en økt med den vakre fjordingen Friar.
Hun forteller ivrig om denne hesten, som er kjøpt inn til Idretten Skaper Sjanser-gruppa for penger klubbmedlemmene i AGR fikk inn på dugnadssalg av kluter i fjor høst.
– Jeg føler at jeg får stor tillit fra Åse (Mortensen, daglig leder i AGR) og AGR. De gir meg gode tilbakemeldinger på at jeg er mer enn middels interessert, både i ridingen og stallarbeid. De vet at jeg har erfaring og håndterer enhver hest på en fin måte, sier Rosa.
Nå trener hun opp Friar. Han skal bli en dyktig dressurhest. De skal konkurrere sammen og ta premier. For Rosa har store mål, både for seg selv og den litt viltre fjordingen. Hun vil en bedre rytter og på sikt sprangrytterdommer.
«Litt for nysgjerrig»
Endringen begynte da hun i januar i fjor hørte rykter om en lavterskel-aktivitet som skulle starte i Arendal og Grimstad Rideklubb. Der hadde hun vært aktiv hestejente i tenårene. Det var lenge siden, men det fristet å sjekke hva dette kunne være.
For Rosa har alltid vært nysgjerrig, «kanskje litt for nysgjerrig», som hun sier selv. Energien og nysgjerrigheten, og mange vonde opplevelser i oppveksten, drev henne inn i et usunt miljø.
– Før jeg skjønte det, var jeg for langt inne i rusen, forteller Rosa.
Hun var ung mor og innså at hun ikke var i stand til å ta vare på barna sine. Nå er de blitt voksne, og hun vil gjerne de skal vite at hun har tatt et viktig livsvalg; hun vil bli rusfri.
Åse Mortensen er daglig leder i Arendal og Grimstad Rideklubb, som har over 500 medlemmer og 90 hester. Hun er også trener for Rosa og de sju andre i Idretten Skaper Sjanser-gruppa. «Åse er helt fantastisk, jeg er så enormt glad i henne,» sier Rosa på vei ut av ridehuset etter intervjuet.
Lojal gruppe
– Jeg er evig takknemlig for at jeg fikk akkurat dere i den første gruppa mi. Jeg er blitt så glad i dere alle sammen, sier Åse og legger til:
– Dere har en utrolig lojalitet til hverandre, det har aldri vært noe knuffing dere mellom.
– Klart vi har omsorg for hverandre. «Hvorfor er ikke han her i dag?» Hvis én er på vei til å skli ut, tar vi en idémyldring: «Hva kan vi gjøre for å få ham/henne tilbake?» sier Rosa.
De kaller henne «limet i gruppa, den energiske, pratsomme og støttende lagvennen.»
For alle i gruppa har eller har hatt rusutfordringer. Og Rosa snakker rett fra levra når hun beskriver det miljøet de alle vil ut av.
– I rusverdenen er du ikke ansvarlig, du driter i alt og alle, tar ikke hensyn. Det er satt litt på spissen, men sant. For mange er det en høy terskel å skulle forplikte seg til et fellesskap, gi beskjed om du kommer eller ikke. Her i gruppa lærer vi å ta litt ansvar, delta i fellesskapet. Når jeg setter meg på hesten, forsvinner alt annet. Idretten er medisinen min.
«Positivt frafall»
– Nå har vi sju utøvere i ISS-gruppa her i AGR som trener sammen fast to dager i uka på dagtid og lærer stell av hest og riding. Vi har også utflukter, som da vi var i Rondane og red i fjor høst. Da ble vi godt sammensveiset gjeng, og vi har plass til flere, opplyser trener Åse.
Selv om noen i gruppa, som Rosa, har vært med siden gruppa startet opp i januar-februar i fjor, har også noen sluttet fordi de har begynt på en utdanning eller kommet i jobb. Det kalles «positivt frafall» fra Idretten Skaper Sjanser-gruppa.
Utøverne kan være med så lenge de selv vil. Dette er verken terapi eller plikt, men en plass for å kjenne mestring, glede i rusfrie timer og fellesskap i laget.
De som er med, forplikter seg til å gi beskjed hvis de ikke kan komme – eller hvis de har «gått på en smell». For i stallen må alle møte edru og «reine». Alt de trenger for å ri, får utøverne låne i stallen. Ofte dufter det også nystekte boller, som Åse Mortensen er kjent for.